Skriftlig spørsmål fra Alfred Jens Bjørlo (V) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1616 (2024-2025)
Innlevert: 16.03.2025
Sendt: 17.03.2025
Besvart: 21.03.2025 av arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna

Alfred Jens Bjørlo (V)

Spørsmål

Alfred Jens Bjørlo (V): Tilgang på kompetanse og kvalifisert arbeidskraft er ein av dei mest kritiske faktorane for norsk konkurransekraft.
Korleis følger statsråden opp vedtaket gjort av Stortinget tidligare i år om snarast mulig å få ned saksbehandlingstida for høgkompetent arbeidskraft frå tredjeland betydeleg, og vil statsråden vurdere å etablere eit hurtigspor for arbeidsinnvandrarar med fagutdanning tilsvarande dansk praksis gjennom SIRI (Styrelsen for International Rekruttering og Integration) med formål om å styrke norsk konkurransekraft?

Begrunnelse

I møte med aktørar i næringslivet, har spørsmålsstillar fått tilbakemeldingar på at aktørar som bistår bedrifter med å skaffe faglært arbeidskraft, så og seie har slutta å rekruttere faglært personell frå land utanfor EU/EØS, fordi UDI sine rutiner for sakshandsaming og svært lange sakshandsamingstid gjer det altfor uføreseieleg for norske bedrifter, og økonomisk risikabelt for jobbsøkarar å investere i ein visumsøknad.

Ventetida er ofte på meir enn eitt år, og det er høg risiko for negative vedtak trass i at næringslivet er avhengig av kompetansen og det er vanskelig eller umulig å oppdrive tilsvarande kompetanse i Noreg eller EU/EØS. Dette gjer også at fagarbeidarar som sveisarar, elektrikarar, industri- og bilmekanikarar og teknikarar heller veljer å reise til andre land, fordi kompetansen deira er ettertrakta og etterspurt i Europa og verda for øvrig. Det rammar kanskje spesielt bedrifter i Distrikts-Norge, som ofte har størst utfordringar med å tiltrekke seg kompetanse som er knapp og vanskeleg tilgjengeleg.
Noreg skil seg på dette området vesentlig i både praksis, ventetider og regelverk frå Danmark og andre av våre naboland, der ein har oppretta «hurtigspor» for arbeidsinnvandring for fagarbeidarar som det er mangel på i eige land, og generelt sørger for ei smidig og rask sakshandsaming.

Spørsmålsstillar vil samtidig be om ein status for oppfølginga av vedtak i Stortinget i samband med behandling av Dokument 8:3 S (2024–2025) der Stortinget ba regjeringa snarast mulig kome med forslag som får ned saksbehandlingstida for arbeidstillatelsar for høgkompetent arbeidskraft frå tredjeland betydeleg, og synte til Oslo kommune sitt pilotprosjekt Kompetansespor som ein mulig modell.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Stortingets anmodningsvedtak nr. 1616 (2024-2025) ble fattet 13. februar 2025 i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 6 (2024-2025) gründermeldingen. Anmodningsvedtaket er til behandling i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, og jeg vil komme tilbake til Stortinget raskest mulig og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.

Jeg vil likevel gjøre oppmerksom på at det er bred politisk enighet om at arbeidsinnvandring fra tredjeland skal være behovsstyrt. Rekruttering av arbeidskraft fra tredjeland skal ikke fortrenge innenlandsk arbeidskraft, og behovet for arbeidskraft må balanseres mot hensynet til en kontrollert og bærekraftig innvandring. Det er lagt til rette for at arbeidsgivere kan rekruttere nødvendig fagkompetanse fra tredjeland.

For å kunne få oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker, må søkeren dokumentere at han eller hun har en fagutdanning som er relevant for stillingen i Norge, og som minimum tilsvarer en treårig yrkesfaglig utdanning på nivå med norsk videregående skole. Søknader om oppholdstillatelse skal behandles i tråd med gjeldende regelverk og rammer gitt av Stortinget og departementene. I det årlige tildelingsbrev til UDI er det stilt krav om at søknader om oppholdstillatelse som faglært skal behandles så raskt som mulig og normalt innen 30 dager.

Median saksbehandlingstid for faglærte som har fått innvilget oppholdstillatelse hittil i år er på 44 dager. Søknader til arbeidsgivere som rekrutterer flere om gangen og har en høy andel innvilgelser over tid, håndteres normalt innenfor 10-15 dager. UDI anslår at dette kan gjelde en firedel av førstegangssøknadene.

De siste årene har UDI avdekket et stort antall søknader hvor det fremlegges falske utdanningsdokumenter eller falske arbeidstilbud. I flere av sakene må UDI foreta ekstra undersøkelser for å kontrollere om opplysningene og dokumentene i søknadene er riktige og ekte. Det kan være utfordrende å få kontrollert utdanningsdokumenter som gjelder arbeid på yrkesfaglig nivå, og det kan variere hvor lang tid det tar å gjennomføre ekstra undersøkelser. Som det fremgår av informasjonen på UDIs nettsider tar det lenger tid å behandle søknader som gjelder arbeid som kokk, bilmekaniker, snekker, maler, murer og frisør. Søknader der det er fremlagt utdanningsdokumenter utstedt i Bangladesh, Filippinene, India, Iran, Kina, Kosovo, Nepal, Pakistan, Tyrkia og Vietnam kan ta betydelig lenger tid å behandle. Median saksbehandlingstid for søknader hvor det er mistanke om falske dokumenter og hvor det må foretas ekstra undersøkelser er per i dag på 244 dager.

Jeg forstår at lang saksbehandlingstid er en stor ulempe for næringslivet, og det er et mål å korte ned saksbehandlingstiden. Samtidig er det viktig at UDI foretar nødvendige kontroller, slik at oppholdstillatelse som gir rett til familieinnvandring og permanent opphold, bare innvilges til søkere som oppfyller vilkårene for tillatelsen.

Når det gjelder forslaget om å vurdere et hurtigspor for arbeidsinnvandrere med fagutdanning tilsvarende dansk praksis gjennom SIRI (Styrelsen for International Rekruttering og Integration), legger jeg til grunn at representanten sikter til den danske fast track-ordningen. I denne ordningen kan arbeidstakere fra tredjeland som har fått tilbud om arbeid hos forhåndsgodkjente virksomheter, få oppholdstillatelse innen 30 dager. For å kunne bli forhåndsgodkjent må virksomhetene oppfylle en rekke vilkår og delta i et veiledningsmøte. Forhåndsgodkjenningen gjelder i fire år og SIRI skal føre fortløpende kontroll med at virksomhetene etterlever vilkårene for forhåndsgodkjenningen. Etablering av en slik forhåndsgodkjenningsordning i Norge ble vurdert under Regjeringen Solberg, men ble da ansett for å være for ressurskrevende å administrere.

I Norge har vi heller valgt å ha en faglærtkvote der 6 000 oppholdstillatelser i året kan innvilges etter en forenklet prosedyre uten krav til en individuell arbeidsmarkedsvurdering av om den aktuelle stillingen kan besettes av innenlandsk arbeidskraft. Søknader om oppholdstillatelse fra faglærte er prioritert og skal normalt behandles innen 30 dager, dvs. innenfor den samme tiden som søknader i den danske fast track-ordningen.
Pilotprosjektet i Oslo, kalt Kompetansesporet, gjelder hele brukerreisen for en arbeidsinnvandrer, altså prosessen fra jobbtilbud, via tillatelse fra UDI, innregistrering av bosted i folkeregisteret, oppretting av norsk bankkonto og utbetaling av lønn. Prosjektet omfatter dermed mye mer enn saksbehandlingstiden i utlendingsforvaltningen. Jeg vil følge med på hvilke erfaringer som blir gjort i prosjektet.