Skriftlig spørsmål fra Tuva Moflag (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:1611 (2024-2025)
Innlevert: 14.03.2025
Sendt: 17.03.2025
Besvart: 21.03.2025 av finansminister Jens Stoltenberg

Tuva Moflag (A)

Spørsmål

Tuva Moflag (A): EU-kommisjonen har foreslått forenklinger i regelverket om bærekraftsrapportering fra selskaper.
Vil finansministeren sikre at norske selskaper får de samme forenklingene, og fra samme tidspunkt, som selskaper i EU?

Begrunnelse

Nye direktivregler om bærekraftsrapportering (CSRD) ble vedtatt i EU i 2022. De nye reglene innføres trinnvis i EU fra regnskapsåret 2024 og Stortinget vedtok i april 2024 lovendringer som gjennomfører direktivendringene. Lovendringene ble satt i kraft 1. november 2024. Som ledd i arbeidet med forenklinger for næringslivet, la EU-kommisjonen 26. februar frem forslag til forenklinger i reglene om bærekraftsrapportering. Kommisjonen har bl.a. foreslått at langt færre foretak omfattes av reglene og at overgangsreglene i CSRD endres for å pause innføringen av rapporteringskravene for foretakene som skal rapportere for første gang for regnskapsåret 2025 og 2026.

Jens Stoltenberg (A)

Svar

Jens Stoltenberg: Finansdepartementet fastsatte 11. oktober 2024 overgangsregler om trinnvis innføring av de nye reglene om bærekraftsrapportering i regnskapsloven. Overgangsreglene er i tråd med det som gjelder i EU, det vil si reglene i direktivet om selskapers bærekraftsrapportering (CSRD). Etter overgangsreglene skal store foretak av allmenn interesse med over 500 ansatte utarbeide bærekraftsrapportering etter de nye reglene fra og med regnskapsåret 2024 (rapportering fra 2025). Andre store foretak skal rapportere fra og med regnskapsåret 2025 (rapportering fra 2026), mens noterte små og mellomstore foretak som hovedregel skal rapportere fra og med regnskapsåret 2026 (rapportering fra 2027).
EU-kommisjonen la 26. februar 2025 frem en pakke med forslag om forenklinger for næringslivet, omtalt som Omnibus I, som bl.a. består av to direktivforslag:
- Et direktiv som bl.a. utsetter innføringen av rapporteringsplikt for foretak som skal rapportere for første gang fra regnskapsårene 2025 og 2026, med to år til henholdsvis regnskapsårene 2027 og 2028.
- Et direktiv som bl.a. snevrer inn virkeområdet for krav til bærekraftsrapportering, slik at de kun gjelder store foretak med over 1 000 ansatte. EU-kommisjonen anslår at om lag 80 pst. færre foretak vil omfattes enn etter gjeldende regler.
Jeg forventer at Kommisjonens forslag om å utsette innføringen av de nye reglene om bærekraftsrapportering vil kunne bli vedtatt av Rådet og Parlamentet i løpet av kort tid. Det er viktig at norske foretak kan forholde seg til samme regelverk som foretak i EU. Dersom dette forslaget blir vedtatt i EU, tar jeg derfor sikte på å endre våre overgangsregler slik at norske foretak får samme utsettelser som foretak i EU. Mange foretak kan likevel ønske å gi relevante opplysninger om bærekraftsforhold i årsberetningen for regnskapsåret 2025. For å legge til rette for sammenlignbar rapportering fra norske foretak planlegger Finansdepartementet å oversette EU-standarden for frivillig bærekraftsrapportering til norsk i løpet av våren 2025.
Det er usikkert når Kommisjonens forslag om endringer i virkeområdet for krav til bærekraftsrapportering vil bli behandlet og eventuelt vedtatt i EU, og hvilke endringer Rådet og Parlamentet vil gjøre. Regjeringen vil vurdere hvordan eventuelle endringer i virkeområdet for krav til bærekraftsrapportering bør gjennomføres i Norge etter at det er oppnådd enighet i EU. Jeg tar i denne saken utgangspunkt i at norske foretak til enhver tid bør stå overfor de samme kravene som foretak i EU.