Skriftlig spørsmål fra Hege Bae Nyholt (R) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1610 (2024-2025)
Innlevert: 14.03.2025
Sendt: 17.03.2025
Besvart: 24.03.2025 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Hege Bae Nyholt (R)

Spørsmål

Hege Bae Nyholt (R): Mener statsråden at den frie tilgangen til sosiale medier og andre nettsider, gjennom digitale enheter utdelt av skolen, er i tråd med målsetninger om å få ned mobbetallene, i tråd med at skolen skal være fri for reklame, jf. Opplæringslova §27-1, og i til det beste for å skape klasseromsmiljø preget av konsentrasjon og læring, og hvilke tiltak vil statsråden treffe for å sikre at slike nettsider blir blokkert fra disse enhetene?

Begrunnelse

Ferske tall fra Utdanningsdirektoratet viser at over halvparten av landets ungdomsskoleelever bruker skjerm i et flertall av skoletimene. Samtidig vet vi at den såkalte en-til-en-dekninga i 1. til 4. trinn er på 85%, mens den for resten av grunnskolen er på 98%, ifølge tall fra GIS. Det er altså stort tilgjengelighet på skjerm i norske klasserom.

Klassekampen forteller 14. mars i år om at nettverket Vev for ansvarlig digitalisering har testa flere elevers digitale enheter forskjellige steder i Norge. Der har de blant funnet at alle Metas nettjenester og Reddit åpent tilgjengelig.

Rødt er glad for at mobilen kastes ut av klasserommene i både barneskolen, ungdomsskolen og videregående skole. Mobiltelefoner er forstyrrende og avledende for både elever og lærere, og de fungerer kun som et hinder for læring.

Likevel er ikke mobilens utvisning fra klasserommet nok. Sosiale medier og andre underholdningsnettsteder er ikke bundet til mobiltelefonen. De flyter nå i stor grad over til elevenes nettbrett og laptoper og bidrar til å distrahere elevene og ødelegge for læringa.

Ikke minst er selskaper som Meta, Youtube, X og Reddit enorme, verdensomspennende medier som tjener seg rike på å tilpasse og presse fram reklame på brukerne sine. Tilgangen til slike nettsteder i klasserommene er i direkte konflikt med opplæringslovens paragraf 27-1 som forbyr reklame i skolen.

Mobbing øker i alle former, også på nett. I sosiale medier foregår mobbinga døgnet rundt, og det fører til at barna aldri får fri fra presset fra medelever og andre. På tjenester som Jodel og Reddit kan også brukerne være anonyme, noe som utløser enda mer og grovere mobbing. Når slike sosiale medier er åpent tilgjengelig i skolen, legger det ikke bare til rette for ytterligere hets og utestenging, men det fører også til at mobbinga kan skje åpent i klasserommene uten at lærerne kan oppdage det og gripe inn.

Kari Nessa Nordtun (A)

Svar

Kari Nessa Nordtun: Altfor lenge har digitale verktøy blitt innført i skolen, uten å være bevisst nok på også de uheldige sidene det kan ha for elevenes læring og trygghet i skolehverdagen.
Regjeringen vil ha en mobilisering rundt læring og konsentrasjon i skolen. Elevene skal møte tydelige krav og klare forventninger. Elevene skal lære seg grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning som er avgjørende for videre læring i skolen, og for resten av livet. Derfor styrker vi blant annet lesesatsingen, skolebibliotekene og gir tilskudd til flere trykte lærebøker.
Barn og unge skal være trygge på skolen. Det er uholdbart at elever langt ned i barneskolen får opp vold, pornografi og selvskading på skole-iPaden. Vi vet også at mange elever blir forstyrret av annet innhold som spill og sosiale medier i undervisningen. Jeg mener at slikt innhold ikke har noe på skolens digitale enheter å gjøre.
Sosiale medier påvirker elevenes læring og psykiske helse. Elever som sliter med dårlig psykisk helse og dårlig konsentrasjon er mindre mottakelige for læring. Elever skal ha et trygt og godt skolemiljø. Da kan de ikke bli utsatt for skadelig innhold som vold eller pornografi på internett når de er på skolen. Mobbing og utestenging på sosiale medier påvirker også læringsmiljøet og er like alvorlig som annen mobbing.
Som Skjermbrukutvalget blant annet peker på kan det å ha lett tilgang på digitale distraksjoner, for eksempel via skolens digitale enheter, føre til at barn og unge får problemer med å regulere egen skjermbruk. Da får de ikke fullt utbytte av undervisningen. Digitale distraksjoner virker distraherende både for dem som gjør det, og for dem som er rundt.
På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har Utdanningsdirektoratet kommet med tydelige anbefalinger om at elever i barneskolen kun skal ha tilgang til utvalgt innhold på sine enheter. I ungdomsskolen og videregående bør kommunene bruke oppdaterte filtre for å stenge ute skadelig innhold. Med slike filtre kan kommunene også stenge ute nettsider som virker distraherende, slik som dataspill eller sosiale medier. Dette har en del kommuner, blant annet Oslo, allerede gjort. Vi forventer at resten av kommunene følger opp, og setter tydelige rammer for hva elevene skal ha tilgang til på skolens enheter.
Jeg vil vurdere nasjonale retningslinjer for sosiale medier på skolens verktøy om kommunene ikke følger opp dette, eller selv ber om slike nasjonale retningslinjer.
Når skolene vurderer hvilke ressurser som skal benyttes skal de ta utgangspunkt i hva som er best for læring, ikke hva som er best for å fremme leverandørenes kommersielle interesser eller det ungdommene synes er moro. Lærere og skoleeiere bør ha handlingsrom til å velge læringsressurser ut fra hva som gir mest læring og utvikling for elevene.
Jeg forventer og har tillit til at lokale skolemyndigheter tar gode valg når de gjør innkjøp av teknologi til klasserommet. Fra statlig hold støtter vi dette arbeidet med blant annet veiledning og vi utreder hvordan staten best kan støtte skoleeierne i arbeidet med å ivareta regelverket rundt læremidler.
Jeg vil også minne om at barn og elever er beskyttet mot reklame både gjennom markedsføringsloven og opplæringsloven. Reglene i opplæringsloven skal sikre et mer målrettet vern for elevene i skolen. Reglene gir lokale skolemyndigheter et ekstra ansvar for å sørge for at elevene ikke blir utsatt for reklame som er egnet til å skape kommersielt press, eller som i stor grad kan påvirke holdninger, atferd og verdier. Lokale skolemyndigheter må forsikre seg om at både fysiske læremidler og apper og lignende på elevers nettbrett og skole-PC er i tråd med regelverket. I Stortingsmeldingen om en mer praktisk skole på 5.-10 trinn (Meld. St. 34 (2023–2024)) har vi varslet at vi vil utvikle og oppdatere veiledere og regelverket om reklame og kommersielt og skadelig innhold i skolen som svarer på utfordringene som følger av den teknologiske utviklingen.
Jeg mener også generelt at barn ikke har noe på sosiale medier å gjøre. Regjeringen ønsker derfor å innføre aldersgrense for bruk av sosiale medier. I første omgang ønsker vi å innføre en aldersgrense på 15 år for når barn selv kan samtykke til at sosiale medier behandler personopplysningene deres. Så sikter vi mot å lovregulere en absolutt aldersgrense for sosiale medier og arbeider videre med hvordan det kan gjøres.
Vi har også varslet strengere regler for innhold som retter seg mot barn og unge.
De store teknologiselskapene må gjøre mer for å beskytte ungene våre. Dette er en kamp foreldre står i, og taper, hver eneste dag. Vi må hjelpe dem og ha tydelige forventninger til at sosiale medier-plattformene tar et større ansvar enn i dag. Dette er noen av verdens aller største selskaper med mye makt, ressurser og avansert teknologi. Da må vi kunne forvente at de finner gode løsninger.
Alle disse grepene er viktige for å verne barn mot skadelig innhold, kommersiell utnytting, overvåking og misbruk av personopplysninger.