Skriftlig spørsmål fra Marit Knutsdatter Strand (Sp) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1597 (2024-2025)
Innlevert: 14.03.2025
Sendt: 14.03.2025
Besvart: 19.03.2025 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Marit Knutsdatter Strand (Sp)

Spørsmål

Marit Knutsdatter Strand (Sp): Forslaget om å legge ned fem skoler i Oslo bekymrer. Lokalsamfunn mister sin nærskole, berørte elever får lenger reisevei og nærliggende skoler vil oppleve sterkere press på arealer og skolemiljø, som kan gå utover læring og trivsel. Oslo sliter alt med mangel på plass og utearealer. En ny kartlegging fra NINA viser at presset på uteareal er enormt i storbyene.
Hvordan vurderer statsråden de alvorlige konsekvensene av å legge ned disse skolene, som dårligere skolemiljø, læring og tilgang på utearealer?

Begrunnelse

Utdanningsetaten foreslår å avvikle fem skoler i Oslo. Etaten begrunner forslaget med synkende elevtall. Det er Trosterud skole, Maridalen skole, Sørkedalen skole, Nordpolen skole og Møllergata skole som kan bli nedlagt dersom forslaget vedtas. Lokalsamfunn vil miste sin nærskole og elever må belage seg på lenger reisevei dersom forslaget blir en realitet. Konsekvensene innebærer at berørte elever blir overført til eksisterende skoler og endringene i skolestrukturen vil innebære at gjenværende skoler får et større press på sine arealer både utendørs og innendørs. En nasjonal kartlegging av utearealer i norske grunnskoler viser at om lag halvparten av landets elever har for liten skolegård, og at utfordringen er størst i byene. Dette forslaget kan forverre presset på arealer i Oslo.
For eksempel har elevene på Sagene skole kun 11 kvadratmeter med skolegård hver, mens anbefalingen fra Helsedirektoratet er at hver elev skal ha 50 kvadratmeter med uteareal. I etatens forslag til nedleggelse av Nordpolen skole er planen å overføre berørte elever til nettopp Sagene skole som sliter med arealmangel.
Forslaget fra Utdanningsetaten vil gjøre denne situasjonen verre. En slik utvikling vil også være i strid med anbefalingen om mer areal til lek fra evalueringen av seksårsreformen. Evalueringen av seksårsreformen slo fast at det var mangel på areal til frilek, og en viktig anbefaling fra evalueringen er å legge til rette for mer areal til dette formålet, også innendørs. Å følge opp denne anbefalingen vanskeliggjør seg i større grad dersom skolenedleggelsene vedtas.

Kari Nessa Nordtun (A)

Svar

Kari Nessa Nordtun: Jeg kjent med forslaget fra Utdanningsetaten i Oslo om å gjøre endringer i Oslos skolestruktur fra mediene. Forslagene skal på høring og en ny skolebehovsplan skal vedtas politisk i Oslo i desember 2025.

Opplæringsloven inneholder ikke regler om skolestruktur. Kommunene og fylkeskommunene står fritt til å opprette og legge ned skoler, og til å bestemme hvor skolene skal ligge. Det er mange hensyn som skal balanseres mot hverandre når lokale politikere må vurdere endringer i skolestrukturen. Dette dreier seg blant annet om kvaliteten på elevenes læringsmiljø både faglig og sosialt, belastning for elevene som følge av for eksempel lengre reisevei, mulighetene for å rekruttere kvalifiserte lærere og kostnadseffektivitet. Bygg og utearealer er også blant det som må vurderes.

Ut fra prinsippet om kommunalt selvstyre mener jeg det er riktig at det er lokale folkevalgte i kommunene og fylkeskommunene som skal finne gode løsninger på skolestrukturen til det beste for sine innbyggere. Jeg mener ikke det er hensiktsmessig at staten vilkårlig skal overstyre beslutninger fattet av lokale folkevalgte. For regjeringen er det viktig å bidra med gode rammer og en forutsigbar økonomi, slik at de kan gi innbyggerne de tjenestene de har krav på.

Jeg vil vise til at regjeringen har innført en rentekompensasjonsordning på 8 milliarder kroner for kommuner som vil investere i læringsarenaer, utstyr og inventar i skolene – bl.a. til oppgradering eller nyetablering av skolens utearealer, eller tilrettelegging av naturområder i skolenes nærområde. Vi har også opprettet en tilskuddsordning til kommunene som skal bidra til at skolene får nødvendig utstyr til å gjøre skolehverdagen mer praktisk, variert og aktiv. Målgruppen for begge ordningene er 5.–10. trinn, men tiltakene kan også komme elever på andre trinn til gode.