Skriftlig spørsmål fra Geir Pollestad (Sp) til finansministeren

Dokument nr. 15:1592 (2024-2025)
Innlevert: 14.03.2025
Sendt: 14.03.2025
Besvart: 20.03.2025 av finansminister Jens Stoltenberg

Geir Pollestad (Sp)

Spørsmål

Geir Pollestad (Sp): Sparebankane har ei unik rolle i den norske banksektoren og bidreg til å sikre finansiering til folk og næringsliv også i område der dei største bankane er mindre til stades. Senterpartiet i regjering var oppteken av å styrkje sparebankane, ikkje minst gjennom å sikre dei like konkurransevilkår som dei større bankane.
Kva ynskjer finansministeren å gjere for å styrkje sparebankane frametter?

Begrunnelse

Noreg har ein mangfaldig banksektor med ein stor norsk bank, store filialar av utanlandske bankar, små nisjebankar og ikkje minst ein stor og i seg sjølv diversifisert sparebanksektor. Alle dei ulike kategoriane bankar har ei viktig rolle å spele i det som i sum er ein velfungerande banksektor som har tent og tener Noreg godt. Sparebankane er kanskje den delen av norsk banksektor som særmerkjer Noreg mest samanlikna med andre land. Sparebankane speler ei heilt grunnleggjande rolle for å leggje til rette for livskraftige lokalsamfunn i heile Noreg, og er såleis noko av det som gjer Noreg til Noreg. Som i andre land, er dei største bankane i Noreg ofte mindre opptekne av små marknader i distrikta enn dei store marknadene i dei største byane. For å sikre busetjing, livskraft og verdiskaping, og gode banktenester og finansiering for folk og næringsliv i heile Noreg, treng vi sparebankane. Norske sparebankar har gjennomgåande sterk lokal forankring og god lokalkunnskap. Gjennom kunnskap og erfaring er dei ofte i stand til å gje skreddarsydd finansiering til lokalt næringsliv, og undersøkingar indikerer at slike bankar både kan gje større lån og lån med betre vilkår enn andre bankar til prosjekt i sine nærområde. Det at bankane er mindre i storleik og meir fokusert også på mindre kundar, kan gje ein meirverdi for samfunnet i stort. Sparebankane bidreg også til lokalsamfunn i heile Noreg, i bygd og by, med støtte til ulike samfunnsnyttige føremål. Slik sett bidreg dei til å skape sosiale møteplassar og til å skape trygge og tette lokalsamfunn i heile Noreg.

Jens Stoltenberg (A)

Svar

Jens Stoltenberg: Bankane er svært viktige for finansieringa av hushalda og næringslivet i Noreg. Det gjeld både for bustadlånskundar og små og store verksemder. Banklån har over tid vore den klart viktigaste kjelda til kreditt for verksemdene. Sparebankane er ein stor og sentral del av det norske banksystemet, og har i tillegg over lang tid vore ein betydeleg bidragsytar til allmennyttige føremål. Eg er oppteken av gode rammevilkår for sparebankane, slik at dei kan oppretthalde og vidareutvikle sin posisjon i samfunnet.

Eg meiner at norske bankkundar er tente med ei mangfaldig tilbodsside beståande av bankar med ulike produkt, forretningsmodellar og strategiar. Det gjeld no, og vil gjelde i framtida. Lokale og regionale sparebankar, norske bankar og utanlandske bankar fyller ulike roller, i tillegg til å konkurrere med kvarandre i dei fleste segment. Utanlandske bankar har hatt ein tendens til å redusere utlånsvolumet i Noreg og prioritere sitt heimlandsmarknad i dårlege tider. På den andre sida kan utanlandske bankar vere viktige for å oppretthalde kredittilbodet dersom det går dårleg i norsk økonomi. Slik sett er det positivt med eit mangfaldig bankmarknad, med både små og store norske bankar og utanlandske bankar.

Regjeringa legg stor vekt på å bidra til likast mogleg regulering for norske og utanlandske bankar i Noreg, og for små og store bankar. Sparebankane sin marknadsdel har auka dei siste åra, òg i møte med tøff konkurranse frå utanlandske aktørar. For norske styresmakter har det vore viktig å raskt innføre endringar i den europeiske kapitalkravsforordninga (CRR3), som inneheld den nye standardmetoden for kredittrisiko. Den nye metoden gjev lågare krav særleg for dei sikraste bustadlåna, der den såkalla risikovekta vert redusert frå 35 til 20 prosent. Eg er glad for at det no er klart at desse endringane i kapitalkrava, som er viktige for mange av dei mindre sparebankane i Noreg, trer i kraft 1. april i år. Frå før gjeld norske kapitalkrav retta mot systemrisiko i stor mon også for utanlandske banker, slik at bankane i stort møter likeins krav for verksemda i Noreg, anten dei har løyve frå norske eller utanlandske myndigheiter.

NOU 2024: 22 frå sparebankutvalet var på høyring til 3. februar 2025, og det har kome inn 55 høyringsinnspel med ulike merknader til utvalet sine forslag. Finansdepartementet vurderer no korleis forslaga bør følgjast opp, og som eit ledd i det vurderer departementet alle høyringsinnspela som har kome inn.

Norske sparebankar er lønsame og solide og har eit godt utgangspunkt. Eg er i oppfølginga av NOU-en oppteken av å leggje til rette for solide og lønsame sparebankar òg i framtida, samtidig som vi ivaretek den viktige samfunnsfunksjonen deira.