Skriftlig spørsmål fra Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til finansministeren

Dokument nr. 15:1607 (2024-2025)
Innlevert: 14.03.2025
Sendt: 17.03.2025
Rette vedkommende: Digitaliserings- og forvaltningsministeren
Besvart: 24.03.2025 av digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne O. Tung

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Spørsmål

Trygve Slagsvold Vedum (Sp): Er det en annen grunn enn at Senterpartiet er gått ut av regjering for at regjeringen nå plutselig ønsker økte topplederlønninger i staten, og hvorfor mener finansministeren og Arbeiderpartiregjeringen at de best betale embetsmennene trenger en lønnsøkning på 104 000 kroner på ett år?

Begrunnelse

Senterpartiet har i regjering vært opptatt av å holde lederlønningene i staten nede. Derfor har vi gått imot å øke lønnstaket. Isteden har vi fryst det på nivået det lå på da Senterpartiet og Ap gikk inn i regjering i 2021. Dette har ført til at lønningene på toppledernivå i staten reelt sett har sunket. Når andre lønnsgrupper har fått lønnsøkning og pensjonister og andre grupper som lever av statlige ytelser også har fått regulert sine ytelser oppover, har dette totalt sett bidratt til at lønnsforskjellene i staten har gått ned. Forskjellen mellom de som er høyest lønnet i staten og de som er avhengige av statlige ytelser også er redusert. Da Senterpartiet satt i regjering, kom det forslag om økt lønnstak for toppledere i staten, noe det ikke ble tilslutning til i regjering.

I Nettavisen kan man lese at øverste leder i NAV nå har en årslønn på 2 104 000 kroner i 2025. Dette er 5,2 % høyere enn det som har vært makstak i statens lederlønnssystem over flere år.

Karianne O. Tung (A)

Svar

Karianne O. Tung: Jeg er som digitaliserings- og forvaltningsminister ansvarlig for den sektorovergripende arbeidsgiverpolitikken i staten, herunder retningslinjene for statens lederlønnssystem (SLS) der det omtalte lønnstaket er regulert. Jeg har derfor fått spørsmålet oversendt fra finansministeren.

Ledere på SLS er virksomhetsledere og andre toppledere i statlige virksomheter som Forsvaret, Nav, Politiet, tilsyn, direktorater og departementene. Disse har særskilte arbeidskontrakter og omfattes ikke av hovedtariffavtalene i staten. Totalt er det omtrent 250 personer på SLS og gjennomsnittslønnen for disse var 1 687 858 per 31.12.2024. Det er gitt retningslinjer av mitt departement for disse arbeidskontraktene, men det er det enkelte departement som fastsetter lønn for sine respektive ledere på grunnlag av en vurdering av mål- og resultatoppnåelse foregående år.

Øverste lønnsnivå for ledere på statens lederlønnssystem har vært to millioner kroner siden 2015, selv om det i retningslinjene har stått at «intervallenes bunn og topp fastsettes og reguleres …, normalt årlig.» I 2019 fikk daværende politidirektør fastsatt en lønn tilsvarende taket på 2 millioner kroner. Per 31.12.2023 hadde seks ledere en lønn tilsvarende dette taket.

For å sikre en rettferdig og helhetlig lønnspolitikk, viderefører Regjeringen lønnstaket. Det bidrar til en jevn inntektsfordeling og en lønnskultur som gjør at det ikke er stor forskjell mellom høyeste og laveste inntekt. Det har vært riktig fordi dette har bidratt til en rettferdig fordeling, men jeg har nå funnet det rimelig at også disse lederne skal ha en lønnsutvikling.

For at lederlønnssystemet skal ha den nødvendig legitimitet, kan ikke lønnstaket stå uendret for alltid. Siden lønnstaket ble innført, har kostnadsveksten vært på over 30 prosent. Verdien av taket er altså over 30 prosent lavere nå, enn det var for ti år siden. En justering etter ti år mener jeg ikke er urimelig. Heller tvert imot, det er nødvendig for å fortsette å ha legitimitet til selve taket og for at staten skal være konkurransedyktig i kampen om riktig arbeidskraft. Selv etter justeringen, er verdien fortsatt vesentlig lavere enn det var da taket først ble satt.

Vi trenger gode ledere i staten. Jeg er opptatt av at lønns- og arbeidsvilkårene for lederne i staten skal gjøre det attraktivt å være leder. Staten skal ikke være lønnsledende, men vi må være konkurransedyktig. Samtidig skal ikke ledernes lønnsutvikling føre til økte forskjeller. Derfor er justeringen satt til rammen av frontfaget, på 5,2 prosent. Mitt departement har sendt et brev til alle departementene om at lederlønningene generelt, både samlet og i alle sektorer, skal holde seg innenfor den samme rammen. Det er viktig at også toppledernes lønnsutvikling holdes innenfor den frontfagmodellen som gagner oss på så mange måter.