Skriftlig spørsmål fra Ole André Myhrvold (Sp) til finansministeren

Dokument nr. 15:1587 (2024-2025)
Innlevert: 13.03.2025
Sendt: 14.03.2025
Besvart: 21.03.2025 av finansminister Jens Stoltenberg

Ole André Myhrvold (Sp)

Spørsmål

Ole André Myhrvold (Sp): Sparebanker betaler formuesskatt. Etter min forståelse svarer med dagens regelverk sparebanken som sådan for denne skatten.
Hvordan vil statsråden vurdere en løsning der formuesskatten for sparebanker bæres av grunnfondet alene og ikke av banken som sådan, og hvordan kan en slik løsning forestås rent praktisk?

Begrunnelse

Mange sparebanker har i dag to typer kapital, henholdsvis grunnfondskapital og eierandelskapital. Formuesskatt for eierandelskapitalen svares det for på eiers hånd. Formuesskatt for grunnfondet svarer imidlertid banken for. Det kan argumenteres for at dette representerer en ubalanse, der grunnfondet i prinsippet ikke belastes hele den formuesskatt den avstedkommer, mens eierandelskapitalen belastes ekstra ved at den ikke bare belastes formuesskatt for seg selv på eiers hånd, men også belastes en del av formuesskatten for grunnfondet gjennom bankens formuesskatteplikt. Jeg erkjenner at det finnes mange momenter som her bør tas med i vurderingen, og ønsker derfor åpent å høre finansministerens vurderinger rundt problemstillingen. Det er på det rene at en eventuell endring av kapitalstrukturen i sparebankene som følge av sparebankutvalgets forslag kan innebære at egenkapitalbevisene stilles noe svakere enn i dag mtp. forventet avkastning, og en justering av hvordan formuesskatten belastes de ulike kapitalklassene i sparebankene kan virke i motsatt retning og slik sett potensielt bidra til en bedre balanse.

Jens Stoltenberg (A)

Svar

Jens Stoltenberg: Formuesskattesatsen (samlet til stat og kommune) for personlige skattytere er for 2025 1 pst. for formuer under 20,7 mill. kroner og 1,1 pst. for formuer over 20,7 mill. kroner.
Også visse upersonlige skattytere, herunder sparebanker og andre selveiende finansieringsforetak, har som hovedregel formuesskatteplikt til staten. Disse er imidlertid fritatt for formuesskatt til kommunene. Formuesskattesatsen for slike skattepliktige, upersonlige skattytere for 2025 er 0,3 pst.
Når det er utstedt egenkapitalbevis i sparebanker, skattlegges disse på andelshavers (eiers) hånd etter tilsvarende regler som gjelder for formuesskatt på børsnoterte aksjer.
Med skattereformen av 1992 ble formuesskatten opphevet for aksjeselskaper mv. Det ble pekt på at formuesskatt for selskap ikke tjener utjevningsformål, fordi det er aksjonærene som må sies å eie formuen i selskapet. Hvis en ilegger formuesskatt både på selskapet og på den personlige eieren, vil samlet skatt på formue som eies via selskap bli høyere enn på formue som eies direkte. Det ble videre påpekt at disse hensynene ikke gjør seg gjeldende for sammenslutningsformer som ikke har noen egentlige eiere til foretakets formue (selveiende). Dette er bakgrunnen for at sparebanker fortsatt betaler noe formuesskatt.
For sparebanker med eierandelskapital, der egenkapitalbevisene beskattes på eiernes hånd, skal eierandelskapitalen ikke inngå i formuesskattegrunnlaget for sparebanken. Det er derfor ikke slik at eierandelskapitalen i sparebanker belastes dobbelt formuesskatt. Samtidig er det slik at for den del av formuen som beskattes av sparebankene selv (selveid kapital), er satsen betydelig lavere enn for personlige skattytere.
Grunnfondet er en del av egenkapitalen i sparebanker. Det er sparebanken som sådan som er subjekt for formuesskatten, grunnfondet er ikke et skattesubjekt.
Avkastningen på egenkapitalbevisene påvirkes av alle inntekter og utgifter i sparebanken, og slik sett vil deler av formuesskatten på grunnfondet indirekte også bæres av eierne av egenkapitalbevisene. Dersom eierne av egenkapitalbevis ikke indirekte skulle belastes noe av formuesskatten for grunnfondet, måtte dette i så fall skje gjennom særlige regler om fordeling av inntekter og utgifter mellom de to kapitalklassene i sparebanker. Hvorvidt dette er mulig å få til på en hensiktsmessig måte, vil kreve en nærmere og mer omfattende vurdering.