Skriftlig spørsmål fra Abid Raja (V) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1570 (2024-2025)
Innlevert: 12.03.2025
Sendt: 12.03.2025
Besvart: 14.03.2025 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Abid Raja (V)

Spørsmål

Abid Raja (V): Vil statsråden si seg fornøyd med kartleggingen av internatskolene eiet og drevet av Misjonssambandet, som konkluderer med at myndighetene ikke har noe ansvar for skjebnene til misjonærbarna som er kommet frem for alvor det siste året, eller vil statsråden bidra til at misjonærbarna får en verdig avslutning på uretten de har vært utsatt for?

Begrunnelse

I mer enn 60 år har Misjonssambandet drevet skoler i utlandet og mange av elevene ved disse skolene har bodd på internat. Støttegruppen «Sendt bort» tok kontakt med meg i fjor og fortalte om grove overgrep som fant sted på disse internatskolene. Jeg fikk høre om grov omsorgssvikt og dårlig oppfølging av elevene, mens foreldrene drev misjonsarbeid i andre deler av landet eller i andre land. Etter at jeg fikk løftet denne saken i Stortinget bestilte daværende barne- og familieminister Kjersti Toppe en kartlegging av statens ansvar for oppfølging av disse skolene. Skolene har mottatt statsstøtte og mitt ønske var at en slik kartlegging skulle komme til bunns i omfanget av tilskudd og tilsyn ved disse skolene.
Nylig kom endelig Kunnskapsdepartementet med resultatet av kartleggingen. Oppsummert konkluderer kartleggingen med at staten kun har funnet dokumentasjon på tre tilsyn i en 40 års periode og at de få tilsynene som har vært ikke har avdekket kritikkverdige forhold med skolene som har fått støtte. Men mer interessant er funnet om at også drift av internater (innlosjering av barn) har mottatt statsstøtte, uten at internatene i tilknytning til skolene har vært under tilsyn. Det begrunnes i at det er skolene som har mottatt statsstøtten og ikke internatene, noe kartleggingen har vist er feil. Kartleggingen understreker at man ikke skal se bort fra at statlige midler har blitt brukt til å finansiere noen av internatene. Dette er helt nytt. Det lille som har kommet frem viser med andre ord at staten ukritisk har støttet en ordning om å sende barna bort fra sine foreldre.
Misjonssambandet har innrømmet omsorgssvikt og etablert en erstatningsordning for de som opplevde omsorgssvikt i relasjon til disse skolene. Jeg har selv hatt samtaler med tidligere misjonærbarn som forteller om en tapt barndom. Noen av disse sliter selv i dag med å leve gode liv med den bagasjen de bærer på. Omsorgssvikt har forekommet og at det er sannsynlig at staten har finansiert denne organiseringen rundt og ikke har hatt oversikten over hva pengene har gått til, er alvorlig.
Kartleggingen gir ikke mye informasjon og lar det henge i luften om staten burde ha visst om overgrep og om staten tar på seg ansvaret for finansieringen av institusjonene som stod bak omsorgssvikten.

Kari Nessa Nordtun (A)

Svar

Kari Nessa Nordtun: Historiene til misjonærbarna har gjort inntrykk på meg. Jeg tok i februar fjor initiativ til å få kartlagt hva som har vært statens rolle og få fakta på bordet. Målet med undersøkelsene, som nå er sluttført, har vært å finne ut om det er gjennomført statlige tilsyn med internatskoler drevet av Misjonssambandet, og om det er gitt statlige tilskudd til skolene. Jeg hadde nylig et møte med støttegruppen Sendt bort, og presenterte resultatene av kartleggingen for dem.

Under kartleggingen er det ikke funnet varsler, eller annen informasjon, som tilsier at staten var kjent med de kritikkverdige forhold som har kommet frem i ettertid. Undersøkelsene viser at det er gjennomført noe statlig tilsyn og oppfølging med de norske private utenlandsskolene i perioden fra 1970 og frem til 2010, da det siste internatet ble lagt ned. Denne oppfølgingen har rettet seg mot skoledriften – ikke internatdriften. Dette fordi internatene har vært et frivillig tilbud, og ikke en del av den statlig godkjente skolevirksomheten. Internatskolene har i de periodene de har hatt godkjenning, hatt krav på og mottatt tilskudd etter datidens regler i privatskoleloven. På grunnlag av kartleggingen kan det legges til grunn at statlige tilskudd til enkelte av skolene er benyttet til å finansiere deler av internatdriften som har vært tilknyttet disse skolene. Det er siden 2007 presisert tydelig i regelverket at statstilskudd og skolepenger ikke kan benyttes til finansiering av internat.

Selv om skolene har vært offentlig godkjent og mottatt statlig tilskudd, vil jeg understreke at det er den enkelte skole og dens eiere som har vært ansvarlig for forholdene både ved skolene og de tidligere internatene. Jeg er kjent med at det er inngått avtaler om handlingsplaner for misjonærbarn mellom Sendt bort og flere misjonsorganisasjoner. Disse handlingsplanene omfatter også søknadsbaserte ordninger om individuell økonomisk oppreisning for tidligere misjonærbarn. Jeg vil berømme Sendt bort for organisasjonens arbeid med å få på plass disse avtalene. Jeg anerkjenner også at misjonsorganisasjonene har beklaget og tatt sitt ansvar. Jeg har en klar forventning om at misjonsorganisasjonene også i det følgende har dialog med støttegruppen og bidrar til at tidligere misjonærbarn som har fått belastninger etter en oppvekst på internater i utlandet, følges opp på en god måte.

Sendt bort har bedt om at det gjennomføres en kartlegging av statens rolle også i forhold til godkjente private internatskoler i utlandet eid av de andre misjonsorganisasjoner enn Misjonssambandet. Dette kan sees på som en oppfølging av den kartleggingen som er foretatt knyttet til Misjonssambandets skoler. Jeg vil derfor etterkomme dette ønsket fra støttegruppen, og sette i gang en karlegging av om det er gjennomført statlige tilsyn med og gitt statlige tilskudd til de aktuelle skolene.