Begrunnelse

Digitaliseringsdirektivet ble vedtatt av EU 17. april 2019, og Kultur- og likestillingsdepartementet sendte 22. november 2023 et høringsnotat med forslag til gjennomføring i åndsverkloven mv. på alminnelig høring, med frist 15. mars 2024. På bakgrunn av høringen vil det deretter bli fremmet en Prop. LS til Stortinget.
For vært kulturliv er det svært viktig at dette direktivet raskt får sin avklaring på Stortinget og at vedtak blir gjort. En norsk utredning gjort for Kulturdepartementet på musikkfeltet, viser at totalomsetningen for det skapende og utøvende leddet innenfor musikkområdet, ble redusert med 7 % i den digitale æraen sett i forhold til omsetning på musikkfeltet i analog periode. Dette får blant annet konsekvenser for mangfoldet i innholdet som gjøres tilgjengelig samt rekrutteringen til feltet. I tillegg reduseres altså inntektene. Det antas at det som ble dokumentert gjeldende for musikkfeltet, også er relevant for andre rettighetshavere for eksempel innenfor audiovisuell sektor.
Det er i hovedsak én måte å sikre posisjonen til det skapende og utøvende leddet i næringskjeden for kulturell produksjon på; ved å øke inntektene. Det kan enten skje ved at flere handlinger anses vederlagspliktige eller at splitten i vederlaget endres til fordel for de skapende.
I DSM-direktivet er dette imøtekommet ved at plattformene anses å være ansvarlige for tilgjengeliggjøring av innhold (art. 17) og ved at det skal betales et rimelig vederlag (art. 18). Det ligger altså til rette for at disse rettighetshaverne kan sikres ved gjennomføringen av det nye direktivet.