Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Henrik Olsen (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1563 (2024-2025)
Innlevert: 11.03.2025
Sendt: 12.03.2025
Besvart: 17.03.2025 av arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna

Dagfinn Henrik Olsen (FrP)

Spørsmål

Dagfinn Henrik Olsen (FrP): Vil statsråden ta initiativ til å endre regelverket for pleiepenger, slik at foreldre til sterkt funksjonshemmede barn over 18 år kan få pleiepenger dersom omsorgsvilkårene forblir uendret og det ikke er innvilget økt kommunal støtte i form av avlastning eller BPA?

Begrunnelse

Foreldre til sterkt funksjonshemmede barn står overfor store omsorgsoppgaver som ofte fortsetter uendret etter at barnet fyller 18 år. Likevel mister mange av disse familiene retten til pleiepenger, til tross for at omsorgsbehovet er det samme. Dette skyldes dagens regelverk, som i praksis innebærer at pleiepenger kun kan innvilges dersom den utviklingshemmede har en livstruende eller svært alvorlig sykdom, uavhengig av det reelle tilsyns- og pleiebehovet.

Mange av disse barna blir boende hjemme i lang tid på grunn av manglende kapasitet i kommunale omsorgsboliger, samtidig som det ofte er begrensede muligheter for økt avlastning eller brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Som følge av dette faller foreldrene mellom flere støtteordninger, noe som fører til en betydelig økonomisk og sosial belastning.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Retten til pleiepenger ble utvidet i 2017. Blant annet ble øvre grense for alderen til barnet som trenger kontinuerlig tilsyn og pleie økt fra 12 til 18 år. Ordningen har sammenheng med foreldreansvar og forsørgerplikt. Det er gjort et snevert unntak fra den øvre aldersgrensen for utviklingshemmede som har behov for tilsyn og pleie pga. en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade.
Når voksne trenger ulike typer helse- og omsorgstjenester, er det et offentlig ansvar å sørge for at de får dette. Det er i første rekke kommunen som skal sikre at personer med omsorgsbehov blir ivaretatt, i form av bl.a. hjemmesykepleie, brukerstyrt personlig assistanse (BPA), bolig med tilhørende tjenester, kommunal omsorgsstønad til private omsorgspersoner eller annet. Hvilke tjenester den enkelte mottar, skal styres av vedkommendes behov.
I begrunnelsen for spørsmålet viser du til at mange funksjonshemmede blir boende i foreldrehjemmet lenge som følge av bl.a. manglende kapasitet i kommunale omsorgsboliger, samtidig som det ofte er begrensede muligheter for økt avlastning eller BPA. Jeg vil derfor understreke at kommunen har plikt til å yte de nødvendige tjenestene til sine innbyggere også når den som har omsorgsbehovet bor sammen med familien sin.
Vi har en ansvarsfordeling mellom stat og kommune, og statlige stønadsordninger må kunne ha som utgangspunkt at kommunene oppfyller sitt ansvar. Jeg mener det er en dårlig løsning å innføre statlige ytelser som skal ha som formål å betale private for å gjøre oppgaver kommunen har plikt til å gjøre. Jeg har derfor ingen planer om å gjøre denne typen endringer i folketrygdloven.