Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Enkelte har foreslått å endre normen for lærertetthet til å gjelde på kommunenivå, noe som vil innebære et lavere behov for lærerårsverk enn om normen fortsetter på skolenivå.
Hvor mange færre lærerårsverk vil det være behov for dersom lærernormen fortsetter med samme krav til forholdstall mellom lærerårsverk og antall elever som i dag, men at kravet endres til å gjelde på kommunenivå og ikke lenger på skolenivå?
Begrunnelse
Da KrF høsten 2017 fikk gjennomslag i budsjettforhandlingene med Solberg-regjeringen for å innføre en minstenorm for lærertetthet på skolenivå, ble det i Stortingets vedtak lagt til grunn at kompensasjonen til den enkelte kommune ble beregnet med utgangspunkt i behovet for lærerårsverk på hver enkelt skole for å oppfylle normen. Det ble videre lagt til grunn at kommunene hadde brukt det øremerkede tilskuddet som ble bevilget i perioden 2015 -2018, til flere lærerårsverk. Da tilskuddet ble innlemmet i kommunerammen i 2020, ble det overført om lag 1,3 mrd. kroner til kommunene, i tillegg til at det ble satt av 400 mill. kroner av veksten i de frie inntektene til kommune begrunnet med tidlig innsats i skolen og oppfylling av lærernormen.
Enkelte har tatt til orde for at minstenormen for lærertetthet bør endres til å gjelde på kommunenivå og ikke som et krav hver enkelt skole må oppfylle, som i dag. Blant annet har KS sitt eget landsting gjort et vedtak i 2024 om at KS ønsker seg en lærernorm på kommunenivå.
Å endre kravet til lærertetthet til å gjelde på kommunenivå, vil innebære et lavere behov for lærerårsverk enn om normen fortsetter på skolenivå. Dette skyldes at små skoler med få elever ofte har god lærertetthet og ligger godt over normkravet som nå gjelder på skolenivå. Dersom kravet blir endret til å gjelde som et gjennomsnitt på kommunenivå, vil disse små skolene med god lærertetthet dekke over behovet for økt lærertetthet på større skoler med flere elever. Konsekvensen vil være at mange kommuner vil trenge færre lærere enn i dag for å oppfylle et normkrav på kommunenivå og dermed samlet sett bety en svekkelse av lærertettheten slik den er i dag.
Rammetilskuddet fra staten kan kommunene fritt disponere, men må holde seg innenfor de begrensningene som lov- og regelverk legger. Forskrift til opplæringsloven om minstenorm for lærertetthet er en slik begrensning. Dagens krav er at kommunene er forpliktet til å fordele økonomiske ressurser til hver enkelt skole i kommunen basert på de kravene til lærertetthet som ligger i normen. Dersom forskriften for lærertetthet endres til å gjelde på kommunenivå, betyr dette altså reduserte krav til hva kommunen må fordele i grunnressurs til skolesektoren i kommunen.