Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til energiministeren

Dokument nr. 15:1561 (2024-2025)
Innlevert: 11.03.2025
Sendt: 12.03.2025
Besvart: 20.03.2025 av energiminister Terje Aasland

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): I forbindelse med behandlingen av stortingsmelding om vindkraft på land (Innst. 101 S (2020-2021)), gikk Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Miljøpartiet de grønne inn for at regjeringen skulle utarbeide en helhetlig energi- og klimaplan og fremme for Stortinget. Siden den gang har både energikommisjonen og klimautvalget 2050 anbefalt det samme.
Hvorfor har ikke regjeringen satt i gang arbeidet med en slik plan, som alle våre naboland har, og fremmet den for Stortinget?

Begrunnelse

For å nå Norge og EUs felles klimamål må det gjennomføres omfattende energieffektivisering og bygges ut betydelige mengder fornybar energiproduksjon. NVE gjennomførte i 2023 en vurdering av hvor mye kraft som trengs for å nærme seg Norske klimamålseninger. Nivået ligger langt over det NVE planlegger for og det de styrer etter. Allerede i dag melder NVE om at elektrifiseringsprosjekter både i industrien og av sokkelen stopper opp på grunn av mangel på nett og kraftproduksjon. Tatt i betraktning at ledetiden på kraftledningsprosjekter og ny kraftproduksjon kan være 10 til 20 år, der en betydelig del av tiden går med til forvaltningens saksbehandling, blir det ikke mulig å nå Norges klima- og industrimål om det ikke planlegges for og arbeides for energieffektivisering, ny kraftproduksjon og nytt nett allerede nå. Norges naboland har en slik klima og energiplan som styringsverktøy. I Norge plages vi av at det ikke foreligger en helhetlig tilnærming til energi og klimapolitikken, slik elektrifisering av Melkøya har vist oss. Når Norge gjør det lønnsomt for oljeselskaper å elektrifisere, men ikke har lagt til rette for energieffektivisering og ny kraftproduksjon for å dekke behovet, blir resultatet enten at det oppstår kraftunderskudd eller at klimakuttene ikke gjennomføres. Begge deler er uakseptabelt. Siden det legges opp fra EUs side at kvotepliktig sektor skal gå mot null utslipp rundt 2040, vil det være kritisk for norsk industri om det ikke planlegges tilstrekkelig kraft til å dekke karbonfangst og elektrifisering av eksisterende fossile forbruk.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Regjeringen har siden den tiltrådte vært opptatt av å gjennomføre tiltak som kan styrke den norske kraftbalansen. I denne perioden er det lagt til rette for mer kraftproduksjon, styrket overføringsnett og innsatsen på energieffektivisering er økt betydelig. Videre vil jeg vise til at regjeringen allerede i april 2022 la fram en Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020-2021) Energi til arbeid - langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser, der vi forankret videre arbeid med utviklingen av det norske kraftsystemet. Siden dette har regjeringen redegjort for Stortinget om oppfølging av kraftsituasjonen 2021-2022 i Prop. 1 S (2022-2023) og rapportert på oppfølgingen av Energikommisjonen til Stortinget i Prop. 1 S (2024-2025).
Parallelt med dette har regjeringen sikret mer ressurser til arbeidet med vurderinger og analyser av utviklingen i kraftsystemet framover, gjennom å øke bevilgningene til ressurser og analyser i NVE. Kraftsystemet går gjennom store endringer, og ulike mål i energi, nærings- og klimapolitikken må i større grad ses i sammenheng. Derfor ga regjeringen NVE høsten 2023 nye oppgaver, der direktoratet årlig skal rapportere om tilstanden i kraftsystemet, og gjennomføre regelmessige analyser av den helhetlige utviklingen i det norske kraftsystemet. De nye oppgavene skal bidra til økt informasjon om tilstanden i den norske kraftforsyningen på kort sikt, og legge til rette for bedre kunnskap om mulighetsrommet i kraftforsyningen på lengre sikt i lys av ulike utviklingstrekk og målsettinger på klima-, nærings- og energiområdet.
I 2024 la NVE fram forenklede analyser av hvordan blant annet kraftbalansen påvirkes av ulike klimatiltak og elektrifisering i samfunnet, ved bruk av Miljødirektoratets rapport på klimatiltak. Miljødirektoratets og NVEs arbeid, sammen med regjeringens årlige klimastatus og plan gir et viktig kunnskapsgrunnlag for et helhetlig arbeid med energi- og klimapolitikk.