Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:1553 (2024-2025)
Innlevert: 10.03.2025
Sendt: 10.03.2025
Besvart: 14.03.2025 av forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): USA har den siste tiden kuttet massivt i klimaforskning verden over. Dette kan få store konsekvenser for langvarige tidsserier. Mye av Norges viktigste klimaforskning skjer på Svalbard.
Hvilke konsekvenser får forskningskuttene i USA for forskningen på Svalbard, og vil statsråden ta grep for å sikre forskningen?

Begrunnelse

Norske myndigheter har over tid vært sensitive overfor russisk og kinesisk tilstedeværelse på Svalbard. Dette er viktig for å sikre suvereniteten over området. Den samme årvåkenheten har midlertid manglet overfor den tredje stormakten, USA. Etter innsettelsen av Trump-administrasjonen har det blitt klart for alle at USA ikke er en aktør vi kan stole på, heller ikke på forskningssiden. Langvarige tidsserier er svært viktig for å lage gode klimamodeller. Brudd i tidsserier er derfor svært skadelig med tanke på verdens klimaforskning.
Å holde forskningen på Svalbard åpen og forsterke båndene til Canada og Norden er nødvendig utfra ett demokratiperspektiv.
Vi kan ikke kompensere for alt tap av data, men det er viktigere enn noen gang å bevare åpen og troverdig informasjon fra alle deler av Arktis.
Norge har et spesielt ansvar i det europeiske Arktis for å opprettholde de lange tidsseriene. De er viktigere enn noen gang, både fra et forskningsperspektiv og fra et demokratisk perspektiv.

Sigrun Aasland (A)

Svar

Sigrun Aasland: Jeg vil takke stortingsrepresentant Haltbrekken for spørsmålet. USA er en ledende kunnskapsnasjon, som har spilt en avgjørende rolle for forskningen i hele verden i mange tiår. Målt med publisering er USA også verdens største nasjon innen polarforskning. Amerikanernes modeller og data er vesentlige for globale forskningsprosjekter og forskning i Norge. Dagens situasjon i amerikansk akademia er uoversiktlig og usikker. Det er bekymringsfullt at det er usikkerhet om store, viktige datasett som amerikanske forskere har ansvar for.
Når det gjelder forskningssamarbeid tilknyttet Svalbard er USA et av de landene norske forskere har mest sampublisering med i tillegg til flere land i Europa, Norden og Canada. USA har imidlertid få forskerdøgn på Svalbard så sampubliseringer gjelder ofte komparative studier hvor amerikanske forskere bidrar med data fra f.eks. Alaska og Norge med data fra Svalbard. Situasjonen for klima- og miljøforskning og tilgang på data i USA er foreløpig uoversiktlig, men vi kan på sikt se en reduksjon i forskningssamarbeidet med USA.
Jeg har dialog både med forskningsmiljøer i Norge og med kollegaer i andre land om dette. Jeg har allerede gjennomført et møte med utvalgte toppledere fra forskningssektoren for å få bedre oversikt over hvordan ulike innstramminger og tiltak som nå skjer i USA, påvirker forskningen både i Norge og i verden. I tillegg har jeg invitert mine nordiske kolleger for å diskutere hvordan vi skal møte utfordringene. Jeg vurderer fortløpende hvordan vi skal håndtere denne situasjonen, og jeg vil også fortsette å ha møter med sektoren.
Vi følger bl.a. nøye med på håndtering av datasett og tidsserier. Det er også viktig at institusjonene selv skaffer seg oversikt i samarbeid med sine fagnettverk internasjonalt Vi må sørge for at vi videreutvikler og styrker samarbeid med andre av våre samarbeidsland på prioriterte områder, og at vi ivaretar data og tidsserier. I EU er det også igangsatt en kartlegging av hvordan situasjonen påvirker samarbeid med USA og amerikanske forskere. Norge vil gi innspill til kartleggingen og jeg vil følge opp med mine nordiske og europeiske kolleger.