Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:1553 (2024-2025)
Innlevert: 10.03.2025
Sendt: 10.03.2025
Til behandling

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): USA har den siste tiden kuttet massivt i klimaforskning verden over. Dette kan få store konsekvenser for langvarige tidsserier. Mye av Norges viktigste klimaforskning skjer på Svalbard.
Hvilke konsekvenser får forskningskuttene i USA for forskningen på Svalbard, og vil statsråden ta grep for å sikre forskningen?

Begrunnelse

Norske myndigheter har over tid vært sensitive overfor russisk og kinesisk tilstedeværelse på Svalbard. Dette er viktig for å sikre suvereniteten over området. Den samme årvåkenheten har midlertid manglet overfor den tredje stormakten, USA. Etter innsettelsen av Trump administrasjonen har det blitt klart for alle at USA ikke er en aktør vi kan stole på, heller ikke på forskningssiden. Langvarige tidsserier er svært viktig for å lage gode klimamodeller. Brudd i tidsserier er derfor svært skadelig med tanke på verdens klimaforskning.
Å holde forskningen på Svalbard åpen og forsterke båndene til Canada og Norden er nødvendig utfra ett demokratiperspektiv.
Vi kan ikke kompensere for alt tap av data, men det er viktigere enn noen gang å bevare åpen og troverdig informasjon fra alle deler av Arktis.
Norge har et spesielt ansvar i det europeiske Arktis for å opprettholde de lange tidsseriene. De er viktigere enn noen gang, både fra et forskningsperspektiv og fra et demokratisk perspektiv.

Svar

Svaret er ennå ikke tilgjengelig