Skriftlig spørsmål fra Sveinung Stensland (H) til fiskeri- og havministeren

Dokument nr. 15:1552 (2024-2025)
Innlevert: 10.03.2025
Sendt: 10.03.2025
Rette vedkommende: Finansministeren
Besvart: 17.03.2025 av finansminister Jens Stoltenberg

Sveinung Stensland (H)

Spørsmål

Sveinung Stensland (H): Vil fiskeri- og havministeren vurdere å inkludere tang- og tarehøstere i sjømannsfradraget, og hvilke konkrete tiltak kan departementet iverksette for å sikre likebehandling av denne yrkesgruppen sammenlignet med andre sjøfolk?

Begrunnelse

Tang- og tarehøsting representerer en voksende, bærekraftig næring langs norskekysten. De som arbeider i denne næringen tilbringer betydelig tid til sjøs (over 130 dager årlig) under krevende arbeidsforhold, sammenlignbart med tradisjonelt fiskeri. Til tross for dette er tang- og tarehøstere ikke eksplisitt inkludert i sjømannsfradraget, noe som skaper en urettferdig forskjellsbehandling mellom ulike grupper som arbeider på sjøen.
Tang- og tarehøstere oppfyller ofte hovedkriteriene for sjømannsfradraget ved å arbeide minimum 130 dager i året om bord på fartøy, under forhold som er sammenlignbare med tradisjonelt fiskeri. Tang- og tarehøsting representerer en fremtidsrettet og miljøvennlig næring som bidrar til bærekraftig ressursutnyttelse og lokal verdiskaping langs kysten. Å anerkjenne høstere gjennom å inkludere dem i ordningen med sjømannsfradrag, vil styrke næringen. Dagens praksis diskriminerer mellom ulike grupper sjøfolk basert på faktorer som fartøystørrelse og registreringsstatus, snarere enn arbeidets faktiske natur og utfordringer. Inkludering i sjømannsfradraget vil gjøre det mer attraktivt å velge yrket, noe som kan sikre fremtidig kompetanse i en voksende næring.
Jeg ber om en avklaring på hvordan departementet ser på denne ulikheten, og hvilken tidsramme som kan forventes for eventuelle regelverksendringer.

Jens Stoltenberg (A)

Svar

Jens Stoltenberg: Ved ekspedisjon 11. mars 2025 er spørsmålet oversendt fra fiskeri- og havministeren til finansministeren, som ansvarlig for skattespørsmål.
Det særskilte fradraget for sjøfolk kan gis til sjøfolk som har sin hovedbeskjeftigelse til sjøs på «skip i fart» i minimum 130 dager i inntektsåret. Sjøfolk som oppfyller vilkårene for sjøfolkfradrag, har krav på et eget fradrag på 30 prosent av inntekten. Fradraget har en øvre grense på 83 000 kroner i 2025
Sjøfolkfradraget ble innført i forbindelse med omlegging av skattereglene for sjøfolk i 1991. Hensikten var å videreføre skattenivået for dem som var omfattet av den tidligere beskatningsmåten for sjøfolk. Avgrensningen av hvilke skip som kan anses som «skip i fart», har derfor i hovedsak ligget fast i skatteregelverket. Skip som ikke er omfattet, er blant annet skip under 100 brutto registertonn, skip som vesentlig går i fart på norske innsjøer og elver, skip i stasjonær virksomhet og havnetrafikk, lystfartøy, representasjonsfartøy, skyssfartøy, fiske- og fangstfartøy, og fartøy i petroleumsvirksomheten for så vidt angår undersøkelse, leteboring, utvinning, utnyttelse og rørledningstransport.
Jeg mener at det ikke er grunnlag for å foreslå endringer i hvem som skal få det særskilte fradraget for sjøfolk. I dag er det mange grupper av arbeidstakere som kan ha lange fravær fra hjemmet uten at det gir rett til et særskilt fradrag. Det gjeldende fradraget for sjøfolk gir en forskjellsbehandling av sjøfolk og andre yrkesgrupper, men har en historisk begrunnelse. Men dersom sjøfolkfradraget utvides til nye grupper, vil det øke denne forskjellsbehandlingen. Det vil også være vanskelig å trekke grensen for hvem som skal ha rett til fradraget.