Skriftlig spørsmål fra Geir Adelsten Iversen (Sp) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1551 (2024-2025)
Innlevert: 10.03.2025
Sendt: 10.03.2025
Besvart: 17.03.2025 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Geir Adelsten Iversen (Sp)

Spørsmål

Geir Adelsten Iversen (Sp): Det har over år vært en stor prisvekst innenfor fergedrift i landet, både på de statlige og de fylkeskommunale sambandene. Her mener jeg det må gjøres grep for å sikre gode tjenester nært folk og bedre fergetilbud.
Hva mener statsråden er årsakene til prisveksten, og hvilke konkrete grep mener statsråden vi bør iverksette for å få kontroll på kostnadsveksten?

Begrunnelse

Som følge av at Senterparti/AP-regjeringen innførte gratis ferge, har man fjernet en konkurranseulempe for folk og næringsliv langs kysten. Det er et gode som det er viktig å bevare på vegne av kystfolket og næringslivet som nå har fått reduserte kostnader og bedre forutsetninger for gode liv og vekst. Samtidig har det vært en stor prisvekst innenfor mange områder, og man ser en stadig aldrende materiellpark innen fergedrift og et kostnadsbilde som drastisk øker, uten at det tilsynelatende tas grep for å imøtekomme denne utfordringen. Man har behov for flere avganger og økt kapasitet på fergene langs kysten.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Regjeringens ferjesatsing har gitt reduserte reisekostnader for både privatpersoner og næringstransport i store deler av landet. Regjeringen har lagt til rette for gratis ferje på samband med under 100 000 passasjer årlig, samt til øyer og andre samfunn uten veiforbindelse til fastlandet. I tillegg har regjeringen lagt til rette for reduserte takster på øvrige samband. Fylkeskommunene har blitt kompensert for dette gjennom økte overføringer over rammetilskuddet.
Hele samferdselssektoren har opplevd prisvekst de senere årene. Det har bakgrunn i utviklingen i råvarepriser og den geopolitiske situasjonen, med særlig stor prisvekst i 2022. På ferjeområdet er det flere forhold som sammen utgjør årsaken til at prisveksten på dette området har vært spesielt stor.
Ferjekontrakter reguleres vanligvis av en kostnadsindeks utviklet i samarbeid mellom innkjøpere av ferje- og båttjenester og næringen for å regulere kontraktene på en måte som samsvarer med reell prisutvikling i næringen. Statistisk sentralbyrå publiserer kvartalsvis kostnadsindeks for innenriks sjøfart, «delindeks ferjer», ofte også referert til som nærsjøindeksen. Statens vegvesen vurderer at indeksen er god til å forklare den underliggende kostnadsutviklingen i ferjedriften på et overordnet nivå. Indeksen er bygget opp av ulike komponenter, hvor rente, drivstoff og mannskap fremstår som de sterkeste driverne de senere årene.
Jeg vil også trekke frem forhold som bare delvis fanges opp av indeksen. Ifølge Statens vegvesen kan økt pris ved fornyelse av driftskontrakter skyldes flere faktorer. Sambandenes driftskontrakter har lang varighet, gjerne over en periode på ti år. Operatører vil «priskorrigere» sine tilbud for å ta høyde for prisutviklingen som har vært siden forrige utlysning, og som ikke fullt ut fanges opp av indeksen. I tillegg peker Statens vegvesen på utfordringer ved kapasitet på verft, investering i nye fartøy og ombygging av fartøy. Bl.a. kjøpes mye av utstyret til fartøy i utenlandsk valuta, og kan derfor gi kostnadsøkninger som heller ikke fanges opp av indeksen. Sammen med endringer i tilbudet ved overgang til ny kontrakt (eksempelvis endring i frekvens eller bruk av mer miljøvennlig teknologi), takstreduksjoner og endring av hviletidsbestemmelser for mannskap utgjør dette en viktig årsak til prisvekst.
Regjeringen er kjent med at fylkeskommunene er i en krevende økonomisk situasjon med økt kostnadsvekst. Ferjesektoren har, på lik linje med en rekke andre tjenesteområder, opplevd sterk prisvekst. Regjeringen har gjentatte ganger økt de frie inntektene til kommunesektoren. Fylkeskommunene må selv vurdere hvordan de frie midlene de mottar skal brukes og hvordan ferjetilbudet utformes. Etter at statsbudsjettet for 2025 ble lagt frem, tilsa ny informasjon at tallgrunnlaget som lå til grunn ikke var tilstrekkelig. Regjeringen fremmet derfor en tilleggsproposisjon med ytterligere økning av fylkeskommunenes frie inntekter. Denne økningen var en varig endring.