Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1536 (2024-2025)
Innlevert: 09.03.2025
Sendt: 10.03.2025
Besvart: 18.03.2025 av arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Kan statsråden redegjøre for hvilke rutiner eller retningslinjer som følges når barn i Norge utsettes for alvorlig æreskriminalitet, kan statsråden forklare hvorfor ikke rapporten offentliggjøres i sin helhet, og når kan det ev. forventes at hele rapporten er ferdigstilt og tilgjengeliggjøres?

Begrunnelse

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) delte nylig i Aftenposten 2. mars 2024 deler av en alvorlig rapport fra Bufdirs kompetanseteam. Rapporten viser en økning i saker knyttet til æresrelatert kriminalitet. De siste tre årene har antallet meldte saker nådd nye rekordnivåer, særlig blant unge med innvandrerbakgrunn som varsler om alvorlige tilfeller av æreskriminalitet.
Det har blitt en praksis at slike rapporter ikke offentliggjøres i sin helhet før i april. I stedet presenteres utvalgte tall før den offisielle lanseringen. Daglig leder i LIM Sarah Gaulin påpekte nylig i Nettavisen at det er uheldig at en så alvorlig rapport om barn som utsettes for grove handlinger kun publiseres stykkevis gjennom lekkasjer før lanseringen.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Alle skal leve frie liv i Norge. Frihet fra tvang, negativ sosial kontroll og trusler er en av de viktigste prioriteringene for Arbeiderparti-regjeringen. Det finnes ingen kompromisser på vår frihet. Til våren vil vi derfor legge frem en ny handlingsplan mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold for å styrke innsatsen ytterligere.
Negativ sosial kontroll og æresmotivert vold er et stort problem som rammer for mange i Norge. Ingen av våre barn og unge skal utsettes for dette. Alle som bor i Norge har rett til å leve frie liv og oppleve trygghet i hverdagen.
Regjeringen har iverksatt flere tiltak her og nå, men vi har også en bred og langsiktig tilnærming. Vi vil prioritere integreringstiltak og voldsforebygging, samtidig som vi må sikre at alle instanser i samfunnet har kunnskap om temaet, og usatte kan få tilbud om hjelp. Barn som utsettes for æresmotivert kriminalitet skal bli møtt av ansatte i tjenesteapparatet som har kompetanse til å avdekke, avverge og følge opp. Det gjelder bl.a. skole, helse, barnevern og politi.
For å øke kompetansen i tjenesteapparatet og bistå i enkeltsaker er det opprettet flere særskilte tjenester. Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold er et nasjonalt tverretatlig team som bistår tjenesteapparatet i hele landet. Mangfoldsrådgivere ved utvalgte skoler har spisskompetanse på negativ sosial kontroll mv., og skal hjelpe barn og unge med råd, veiledning og oppfølging. I tillegg har IMDi et fagteam som bl.a. jobber mot ansatte ved skoler som ikke har mangfoldsrådgivere. Det er også spesialutsendninger for integreringssaker ved enkelte (fire) utenriksstasjoner, som kan yte konsulær bistand overfor personer som utsettes for negativ sosial kontroll, æresmotivert vold, ufrivillige utenlandsopphold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.
Alle som jobber med barn og unge har et ansvar for å melde fra til barneverntjenesten ved bekymring om vold og overgrep. Bekymring for at barn utsettes, eller står i fare for å utsettes for æresmotivert vold, tvangsekteskap eller kjønnslemlestelse utløser meldeplikt. Alle har også en plikt til å avverge alvorlige lovbrudd, som de nevnte. Når barn utsettes for alvorlig æresmotivert kriminalitet og situasjonen er akutt og farlig, må politiet kontaktes.
Vi som myndigheter har et ansvar. Men det ligger også et stort ansvar på foreldre og familiemedlemmer som utøver dette mot barn og unge. Disse må i større grad ansvarliggjøres enn de gjør i dag. I handlingsplanen som skal legges fram denne våren vil det fremmes konkrete tiltak som skal bidra til bekjempelse av negativ sosial kontroll og æresmotivert vold, og legge bedre til rette for at flere kan bestemme over eget liv.
I februar ble nøkkeltall fra Kompetanseteamets arbeid i 2024 presentert i Aftenposten. Jeg mener det er viktig og riktig å rette søkelys på at antall saker til teamet øker. Vi ser at innsats over tid og styrking av de særskilte tjenestene på feltet har bidratt til at flere tar kontakt.
Tidligere har Bufdir utarbeidet en årsrapport for Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold og IMDi en årsrapport for mangfoldsrådgiverne og spesialutsendingene for integreringssaker. I år skal direktoratene utarbeide en samlet årsrapport for de særskilte tjenestene. Rapporten vil gi en oversikt over tallgrunnlag og analyser av utviklingstrekk. Rapporten ferdigstilles og vil offentliggjøres i løpet av april 2025.