Skriftlig spørsmål fra Himanshu Gulati (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1544 (2024-2025)
Innlevert: 09.03.2025
Sendt: 10.03.2025
Besvart: 17.03.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Himanshu Gulati (FrP)

Spørsmål

Himanshu Gulati (FrP): Kan statsråden bekrefte reduksjonen i antall forsøk utenlandske leger med utdanning utenfor EØS får på fagprøven, begrunnelse for reduksjonen, om han er enig i at mangelen på praksisplasser (eventuelt manglede kurs/oppdateringer i faget) spiller en stor rolle i at mange ikke består OSKE-eksamen (praktiske prosedyrer), og om han vil ta initiativ til å se på om antall forsøk for denne gruppen bør økes til tidligere nivå?

Begrunnelse

I følge foreningen for utenlandske leger utenfor EØS hadde kandidater til fagprøven tidligere mulighet til å ta eksamen opptil seks ganger. Dette skal ha nå blitt redusert til tre ganger. Dette skal ha kommet stor overraskelse for legekandidatene det gjelder, ettersom de skal ha betalt 49 000 kroner for å kunne ta eksamen, uten at det tilbys kurs eller oppdateringer i faget, og fordi de mener at flertallet ikke består OSKE-eksamen (praktiske prosedyrer) som følge av mangelen på praksisplasser.
Det skal videre være slik at medisinstudenter ved UiO har lov på et fjerde (dispensasjons-) forsøk på fagprøve.
Jeg vil på generelt grunnlag også vise til behovet som vi har for flere leger i Norge og de siste års diskusjoner om legemangel.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Jeg er enig med representanten i at vi har behov for leger, og vi må legge til rette for at leger med utdanning fra land utenfor EU/EØS får benyttet sin kompetanse i Norge. På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet leverte Helsedirektoratet i 2023 anbefalinger for å forbedre prosessene som ligger til grunn for godkjenning av utenlandsk utdannet helsepersonell, herunder leger med utdanning fra land utenfor EØS og Sveits. Flere av anbefalingene følges opp.
Fagprøven for leger reguleres i forskrift om tilleggskrav for autorisasjon for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra land utenfor EØS og Sveits. Da fagprøver og øvrige tilleggskrav ble innført i 2017, ble det satt en grense på tre forsøk. Jeg er kjent med at Universitetet i Oslo tidligere har tilbudt flere forsøk til kandidater som har strøket fagprøven, såkalte konteeksamener, på samme måte som til sine ordinære medisinstudenter. I praksis ga dette de første fagprøvekullene opptil seks forsøk. Dette ble endret slik at universitetets praksis var i tråd med tilleggskravforskriftens grense på tre forsøk. Mens ordinære medisinstudenter ved UiO omfattes av forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo, omfattes fagprøvekandidater av forskrift om tilleggskrav. Dette er to ulike regelverk, med ulike formål og målgrupper.
Representanten spør om jeg vil ta initiativ til å se på om antall forsøk bør økes til tidligere nivå. Som det kommer fram over, er antall forsøk uendret når vi ser bort fra nevnte misforståelse. Intensjonen har hele tiden har vært at kandidatene skal ha tre forsøk på fagprøven. Helsedirektoratet vurderte i 2023 om antall forsøk på fagprøven bør økes fra tre forsøk. Direktoratet anbefalte da å ikke øke antall forsøk. De viser til at det er kostbart og ressurskrevende å arrangere prøvene, og de vurderte at tre prøveforsøk er tilstrekkelig for å kunne vise om søker er kvalifisert for yrket eller ikke, sett i sammenheng med øvrige anbefalinger, som inkluderte mer øving og forberedelser før fagprøver. Helsedirektoratet vurderte at det kan være med på å hindre at kvalifiserte kandidater stryker.
Jeg er usikker på hva representanten mener med praksisplasser i denne sammenhengen, men jeg mener, i likhet med Helsedirektoratet, at forberedelser før fagprøven, og særlig før OSKE-delen, kan bidra til at flere består prøven. Selv om fagprøven er ment å teste at kandidatene har tilsvarende teoretiske og praktiske kunnskaper og ferdigheter som kreves for norsk eksamen, og dermed ikke skal fungere som et kurs, er det naturlig at kandidatene har behov for forberedelser og oppfriskning. UiO har tilbudt øvingshelger på Ferdighetssenteret for flere kull. For å sikre at alle får et tilbud, har Helsedirektoratet i tildelingsbrevet for 2025 fått i oppdrag å sørge for at introduksjonskurs tilbys som en del av fagprøven for leger, samt fagprøvene for tannleger og sykepleiere.
Helsedirektoratet har i tildelingsbrevet for 2025 også fått i oppdrag å sørge for at opptaksprøver tilbys som del av fagprøvene. Også dette er i tråd med Helsedirektoratets anbefaling. En opptaksprøve kan fungere som en siling av kandidatene, og kan bidra til at kandidater ikke går opp til fagprøven før de er klare for det. Erfaringer viser at en del stryker på prøven fordi de ikke har gode nok norskkunnskaper, og det er viktig at kandidater som ikke har gode nok norskkunnskaper, ikke bruker opp sine forsøk før de har norskkunnskapene som skal behøves.
Kombinasjonen av introduksjonskurs og opptaksprøver vil trolig bidra til at flere består fagprøvene framover. Tiltak som gjør at flere består på sine tilgjengelig forsøk, vil være mer treffsikkert enn å øke antall forsøk.