Skriftlig spørsmål fra Sandra Borch (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1541 (2024-2025)
Innlevert: 09.03.2025
Sendt: 10.03.2025
Besvart: 17.03.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Sandra Borch (Sp)

Spørsmål

Sandra Borch (Sp): Helse Nord har fått økte økonomiske rammer. Det er fullt mulig å bevare DPS-tilbudet i regionen. Mener statsråden at dette er riktig å legge ned så viktige tilbud i Troms og støtter statsrådens Helse Nord sin beslutning?

Begrunnelse

Med bekymring ser jeg Helse Nords vedtak om å legge ned 24 døgnplasser ved DPS-ene i Nordreisa, Storsteinnes og Silsand. Sentralisering av dette tilbudet vil for eksempel føre til lengre reisevei, høyere terskel for hjelp, og svekket behandlingstilbud for pasienter i Nord-Troms. For Storsteinnes og Silsand vil reiseveien tilsvarende bli lang, kostbar og gjøre at pasientene får opphold langt hjemmefra.
Denne beslutningen vil øke presset på pårørende, politi og prehospitale tjenester. Akuttilbudet i regionen forsvinner, og det er risiko for flere tvangsinnleggelser. Pasienter og deres familier må ha tilgang til psykisk helsehjelp nær der de bor.
Vi krever at Helse Nord omgjør vedtaket og sikrer videre drift av DPS-ene i Nordreisa, Storsteinnes og Silsand. Regjeringen må følge opp opptrappingsplanen for psykisk helse og styrke desentraliserte helsetjenester i Nord-Troms.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Jeg har nylig besvart spørsmål knyttet til omstillingene i psykisk helsevern i Nord-Troms, og viser derfor også til svar på spørsmål 1365 fra representanten Per-Willy Amundsen og svar på spørsmål 2 fra representanten Marian Hussein i Stortingets spørretime 21. februar.
Pasienter med psykiske lidelser skal ha tilgjengelige tjenester av god kvalitet, i tråd med Opptrappingsplan psykisk helse. For å få til dette er det nødvendig med fagutvikling og det må tas høyde for omstillinger for å oppnå bedre utredning og behandling og best mulig utnyttelse av felles ressurser, herunder helsepersonell. Dette gjelder også i Helse Nord. Lokalisering og dimensjonering av tjenestene er de regionale helseforetakenes ansvar. Det er Helse Nord RHF som må vurdere hvordan de samlede ressursene best mulig kan benyttes og jeg forutsetter at de gjør gode vurderinger av dette.
Ifølge Helse Nord RHF er det behov for omstillinger som tar høyde for mangel på helsepersonell og det er nødvendig å styrke tilbudet til de pasientene som har de mest alvorlige og sammensatte lidelsene. Dette er pasienter som i deler av sitt sykdomsforløp ofte vil være i behov av døgnbehandling ved mer spesialiserte sengeposter på sykehusnivå, og som ikke har et godt nok tilbud i dag. Det vil fortsatt være døgntilbud ved DPSene i regionen, men dette vil over tid samles på noen færre lokasjoner. Helse Nord RHF opplyser at de vil opprettholde den samlede døgnkapasiteten både ved UNN HF og i regionen.
En viktig del av omstillingen er at også de desentraliserte tjenestene til pasienter med psykiske lidelser skal styrkes. Ifølge Helse Nord RHF skal polikliniske og ambulante tilbud ved DPSene gjøres mer robuste og fleksible, og UNN HF skal samarbeide med kommunene for å søke om samhandlingsmidler for oppbygging av alternative tilbud. Helse Nord RHF har også etablert tilbud om eBehandling for pasienter med depresjon, panikklidelse og sosial angst. Dette er et regionalt nettbasert behandlingstilbud til pasienter fra hele region nord. Behandlingen har gode resultater og kan gjennomføres i eget hjem, uten ventetid.
Styrking av de desentraliserte tjenestene skal ifølge helseregionen bidra til å skape et tjenestetilbud som kan gi flere pasienter tilgang til spesialisert helsehjelp, samt bidra til å skape et tjenestetilbud som kan være mer utadrettet, oppsøkende, proaktivt og forebyggende.