Skriftlig spørsmål fra Jenny Klinge (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1538 (2024-2025)
Innlevert: 09.03.2025
Sendt: 10.03.2025
Besvart: 17.03.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Jenny Klinge (Sp)

Spørsmål

Jenny Klinge (Sp): Vil helseministeren gå inn for å forenkle måten utfylling og innsending av krav om dekning av pasientreiser kan gå føre seg på i praksis, med sikte på at folk faktisk kan få det dei har krav på utan uforhaldsmessig mykje prakk?

Begrunnelse

Når pasientar har møtt til time for undersøking eller behandling, blir det så vidt eg forstår registrert i systemet og burde kunne finnast att inne på Helsenorge-nettsida når ein loggar inn der. Men når ein går inn i «pasientreiser» på Helsenorge for å få att pengar, må ein sjølv fylle inn kva datoar reiserekningane skal gjelde for.
Gitt at mange som skal ha att pengar for nettopp pasientreiser er sjuke menneske, og pengane dei skal ha att er noko dei har krav på å få att, er det ikkje urimeleg at systemet legg opp til at det er enklast mogleg å få att desse pengane. Altså at dei skal sleppe å måtte finne ut sjølve kva datoar dei har møtt til timar, når dette kan løysast på anna vis. Det vil derfor vera føremålstenleg og enklast dersom timar ein allereie har møtt til kjem opp automatisk på ei liste når ein loggar inn på Helsenorge-nettsida.
Dessutan burde det vera mogleg enkelt å søkje om å få dekt ein minstetakst utrekna på grunnlag av reiser frå folkeregistrert adresse til behandlingsstaden. Dette burde vera eit enkelt alternativ der ein kunne godta minstetakst utan å måtte fylle inn noko meir. Legane bør for kvar oppmøtt time kunne krysse av for om ein har rett til å køyre sjølv/bli køyrt, slik at ein får ein minstetakst basert på kilometeravstand i dei tilfella (helst også ferje og bom) og busstakst viss ikkje. Slik vil mange som no slit med å fylle ut skjema eller som ikkje har tid til dette - og mange som no gir heilt opp å søkje, enkelt få dekt nettopp ein minstetakst. Ei slik enkel løysing må ikkje koma i staden for andre forenklingar i opplegget for å levere krav om dekking av pasientreiser sjølvsagt.
Eg har tidlegare etterspurt om det er mogleg å levere forenkla reiserekning for pasientreiser ved at ein kan søkje om dette samtidig som ein betaler for timar på betalingsautomat der ein har vore til undersøking eller behandling, jamfør skriftleg spørsmål stilt i 2021: Dokument nr. 15:1128 (2020-2021)
Det er ønskeleg at helseministeren i svaret sitt oppdaterer meg om kva som eventuelt har skjedd av forbetringar og forenklingar sidan då, og om løysinga eg skisserte då kan vera aktuell å vurdere igjen no, samt om framlegga over er aktuelle. Eg håpar statsråden vil påskunde fleire forenklingar, sidan det ikkje er godt nok det som finst i dag.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Helse- og omsorgsdepartementet har vært i kontakt med Pasientreiser HF for å få redegjort for gjeldende relevant regelverk med tilhørende praksis for de forhold stortingsrepresentanten er opptatt av. Det er også gitt orientering om løpende utviklingsarbeid for å forbedre pasientreiseordningen for pasientene.
Pasientreiser HF har vedtaksmyndighet for søknader om reisestøtte. I 2024 ble det gjennomført 3,14 millioner slike reiser fordelt på 345.000 unike brukere.
Totalt ble det sendt inn 1,1 millioner søknader og utbetalt 430 millioner kroner til de som søkte. 91 % av alle søknadene ble mottatt digitalt, via Helsenorge, og 64,1 % av alle vedtak ble fattet automatisk.
Siden 2021 har søknadsprosessen for reisestøtte og fagsystemet som behandler disse søknadene vært kontinuerlig forenklet ifølge Pasientreiser HF. De opplyser at tiltak for å forbedre løsningene er basert på konkrete innspill fra brukerne og at disse tiltakene har gitt positive resultater. Kravet til dokumentasjon er generelt sett redusert for både pasienter og behandlere, språket er forenklet, og forvaltningspraksis for blant annet reisevei er forbedret. Effektene av dette arbeidet er en jevn økning i andelen søknader som mottas elektronisk og andelen vedtak som fattes automatisk. Dette har redusert både saksbehandlingstid og antallet klager på søknader om reisestøtte.
Målbildet på pasientreiseområdet sier at ordningen skal være enkel og tilgjengelig for pasientene. For utviklingen av søknader om reisestøtte er dette formulert som at brukere skal gi og få svar digitalt, og få umiddelbart svar hvis det ikke er behov for skjønn. Videre at rettigheten utløses automatisk.
Det finnes i følge Pasientreiser HF ikke i dag et enhetlig nasjonalt register med informasjon om at pasienter har møtt til behandling i Norge. For å kontrollere oppmøter benytter de registre som er utarbeidet for andre formål, henholdsvis NPR (Norsk pasientregister) og KUHR (Kontroll og utbetaling av helserefusjoner). Dette begrenser muligheten for å kunne presentere en helhetlig liste med behandlingssteder- og datoer for pasienten når de logger seg inn på Helsenorge.
Helseforetaket er imidlertid i dialog med Norsk helsenett SF som drifter Helsenorge.no om muligheten for å få informasjon om oppmøter fra andre tjenester på deres plattform. Helse Sør-Øst RHF er allerede ute med å lansere løsninger der slike tjenester er integrert mot IT-systemet DIPS Arena. Ulike aktører i primærhelsetjenesten har allerede tatt tjenesten i bruk. Med en slik tjeneste kan pasienter som søker om å få standard kilometersats (minstetakst) for reisen få støtte bare ved å bekrefte at reisen var fra folkeregistrert adresse til behandlingsstedet. Distanseberegning finnes allerede som en del av ordningen i dag.
Helsenorge utvikler plattformen basert på et veikart som søker å koordinere ulike aktiviteter på tvers av ulike interessenter. Pasientreiser sine interesser er ivaretatt i mange områder av dette veikartet, slik at alle parter er oppmerksomme på mulighetene for å forenkle pasientreiseområdet ettersom utviklingen tillater det.
Pasientreiser HF har ingen konkrete planer om å innføre en løsning hvor det kan søkes om reisestønad fra betalingsautomater på behandlingssteder.
Jeg vil avslutningsvis understreke at det er viktig at de regionale helseforetakene og Pasientreiser HF er åpne for innspill fra brukere og at det kontinuerlig arbeides med å videreutvikle og automatisere behandlingen av søknader om reisestøtte. Jeg mener vi fortsatt må jobbe for å forenkle, standardisere og integrere tilganger til nødvendige data. Dette vil sikre oss en pasientreiseordning som fungerer godt for pasientene, og som understøtter de mål vi har for både spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten.