Skriftlig spørsmål fra Margret Hagerup (H) til landbruks- og matministeren

Spørsmål

Margret Hagerup (H): Ved å bruke roboter med sensor kan en i større grad målrette plantevernmidlene til å sprøyte ugresset og ikke selve kulturen (korn/potet etc.).
Hva skal til for å tilpasse regelverket til denne nye teknologien, slik at doseringen i større grad kan tilpasses?

Begrunnelse

Dosene med plantevernmiddel som tillates brukt settes bl.a. ut fra rester av midler i kulturen (korn, potet, osv.). Det med bakgrunn i at man sprøyter både kulturen og ugresset. Men for roboter med sensorer er målet at man IKKE sprøyter kulturen, men kun ugresset (punktsprøyting). For å være sikker på at en tar knekken på ugresset vil en gjerne bruke en høyere dose på ugresset enn det som er tillatt på hele feltet. Når en kun sprøyter ugresset vil ikke midlet komme i kontakt med kulturen, og man bør derfor kunne tillatte høyere doser.

Svar

Nils Kristen Sandtrøen: Utvikling av ny teknologi som kan redusere avhengigheten av kjemiske plantevernmidler er viktig for derigjennom også å redusere risikoen for helse og miljø ved bruk av plantevernmidler.
Regelverket for godkjenning og bruk av plantevernmidler er EØS-harmonisert. En endring av regelverket vil derfor måtte skje i regi av EU. Det er avgjørende at Mattilsynet følger dette arbeidet og spiller inn nødvendige behov for endringer.
Mattilsynet har informert om at de allerede har gjort en vurdering av sprøyteroboten som finnes på markedet i Norge. Risikoen for uønskede helse- og miljøeffekter ved bruk av denne roboten anses til å være lavere enn ved bruk av tradisjonelle bomsprøyter ved ugrasbehandling i grønnsakskulturer. Sprøyteroboten kan derfor brukes til å spre godkjente ugrasmidler som vanligvis spres med en bomsprøyte, så lenge det skjer i henhold til plantevernmiddelets godkjente etikett.
Mattilsynet har ansvar for godkjenning av plantevernmidler som skal brukes i Norge og vilkår for godkjenningen kommer fram av etiketten. Dosene som er godkjente på de ordinære etikettene er effektive, uavhengig om de sprøytes ut med bomsprøyte eller sprøyterobot.
Dersom det er ønskelig med andre bruksvilkår (dose, antall sprøytinger, intervall mellom sprøytinger, etc.) enn det som er godkjent på plantevernmiddelets etikett, er det mulig å søke om dette.
Spredeutstyrsprodusenten, i samarbeid med en plantevernmiddelprodusent, kan søke om ordinær godkjenning via vanlig prosedyre. Et annet alternativ er å søke om en utvidelse av bruksområdet, til et allerede godkjent plantevernmiddel, såkalt «minor use». Ved en slik søknad kan Mattilsynet også unntaksvis gjøre tilleggsvurderinger der det søkes om eksempelvis høyere doser.
Mattilsynet har tidligere vurdert og innvilget flere antall doser for bruk av to ugraspreparater med sprøyterobot, enn det som er tillatt på de ordinære etikettene til preparatene.
Dersom det søkes om bruk av høyere doser enn det som er tillatt i opprinnelig godkjenning til spiselige planter, må søker levere dokumentasjon på at restmengden i sluttproduktet (næringsmiddelet eller fôret) er under fastsatt grenseverdier. Begrunnelsen for dette er at plantevernmiddelet kan komme i kontakt med nytteplanten også ved presisjonssprøyting.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Margret Hagerup (H) til landbruks- og matministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar