Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1532 (2024-2025)
Innlevert: 07.03.2025
Sendt: 10.03.2025
Besvart: 18.03.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): De regionale helseforetakene har siden 2018 hatt store pågående prosesser for å etablere et fullverdig tilbud om netthinnekontroller i sykehusene. I 2025 strider dette både mot sunn fornuft og mot helseministerens styringskrav for å få ned de lange ventetidene og helsekøene på øyehelsefeltet.
Hva er statsrådens egen vurdering av fornuften i dette, gjelder ikke statsrådens styringskrav på øyehelsefeltet, og er de regionale helseforetakene skip som verken vil eller kan snu når statsråden stiller sine styringskrav?

Begrunnelse

Helseminister Vestre har hatt et nytt foretaksmøte med sykehusene for å gi dem en oppstrammer og gjentar sine krav til styrket samarbeid med private, bedre oppgavedeling, økt bruk at digitale løsninger, reduksjon av kontroller for å få ned ventetidene og helsekøer. Det er vel og bra. Men det ser ut til at Vestres styringskrav ikke gjelder på øyehelsefeltet som har blant de aller lengste ventetidene og helsekøene.
Jeg viser til skriftlig spørsmål (dokument nr. 15: 1305 (2024-2025) der jeg tok opp selskapet Retscreen og deres arbeid med netthinnekontroller med helseministeren. Helseministeren har valgt å svare på mitt spørsmål, ved kun å henvise til Helse Nord, som sier at de skal etablere et fullverdig tilbud for netthinnekontroller i sykehusene, og at det er i tråd med anbefalingene i Program for regelmessige netthinneundersøkelser.
Jeg kan ikke se at dette er riktig. Jeg kan heller ikke se at det er fornuftig. Jeg mener også at det står i motstrid til helseministerens styringskrav. Jeg ber derfor om helseministerens egne vurderinger.
Program for regelmessige netthinneundersøkelser er fra 2018. De regionale helseforetakene har i de påfølgende årene hatt store prosesser for å lage en plan for oppfølging av programmet. De har lagt til grunn at de skal etablere et fullverdig tilbud om netthinnekontroller i sykehusene, og at de sammen skal sørge for å harmonisere planen i hele landet frem mot 2027. Pågående prosesser i de regionale helseforetakene, blir dermed stående i veien for de styringskravene Vestre stiller i 2025 for å få ned ventetidene og helsekøene. Det er som et skip som verken vil eller kan snu.

- Jeg ønsker derfor å høre helseministerens egen vurdering av hva konkret det er i programmet som sier at det skal etableres et fullverdig tilbud for netthinnekontroller i sykehusene.
- Jeg ønsker også å høre helseministeres vurdering av om det er fornuftig i 2025 å bruke knappe ressurser og kapasitet på å bygge opp en tjeneste for «øyefriske» mennesker i sykehusene på et felt med alt for lange ventetider og helsekøer.
- Jeg ønsker også å høre om helseministeren synes det er fornuftig at «øyefriske» mennesker må ta fri og reise til og fra sykehusene for å gjennomføre netthinnekontroller heller enn der de bor.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Jeg viser til mitt tidligere svar til representanten Hoksrud om samarbeid og oppgavedeling mellom offentlige og private helsetjenester. Jeg merker meg representantens synspunkt på føringene jeg ga i foretaksmøtet i februar.
Representanten Hoksrud og jeg er enige om at øyesykdommer har for lange ventetider og derfor må prioriteres i Ventetidsløftet. Vi må også forsterke innsatsen med å øke kapasiteten på lengre sikt. Øyesykdommer er et av fagområdene med lengst ventetider i alle fire helseregioner. Det er derfor iverksatt tiltak i alle regionale helseforetak. Helse Nord har for eksempel oppnådd bedring i resultatene med tiltak som innebærer å leie inn øyelege ved Universitetssykehuset Nord-Norge, Harstad, økt bruk av avtalespesialister og økt bruk av oppgavedeling fra lege til sykepleier og optiker, samt fra sykepleier til helsesekretær.
Jeg er også enig med representanten i at det er grunn til å vurdere om oppgaver kan utføres utenfor sykehus og at vi unngår å benytte høyspesialisert kompetanse til undersøkelser og behandling som annet personell kan utføre. Samtidig må det også vurderes om noen oppgaver kan samordnes på en måte som gir effektiv bruk av personell i sykehusene og samtidig er kostnadseffektivt.
Et mål med Program for regelmessige øyeundersøkelser er å frigjøre kapasitet hos øyeleger. Sentralt i arbeidet er at optikere og helsesekretærer kan ivareta mange oppgaver i programmet som avlaster øyeleger og øyesykepleiere. Arbeidet med oppgavedeling innen dette området vil gi erfaring som kan brukes på andre områder innen øyefaget. Netthinnescreening er også godt egnet for bruk av kunstig intelligens (KI). Bruk av KI i netthinneundersøkelser kan gi sykehusene nyttig kunnskap og kompetanse til bruk innen andre fagområder.
Helse Nord RHF opplyser at Retscreen AS har hatt ca. 3 000 pasienter i sin oppfølging, mens det totalt er ca. 24 000 pasienter med diabetes i regionen. De fleste får allerede regelmessig oppfølging for vurdering av diabetisk retinopati, enten i sykehusene eller hos avtalespesialister. Dette er derfor ikke pasienter som fyller opp ventelistene. Ved å forenkle forløpet i tråd med programmet, kan øyeleger i sykehus og særlig avtalespesialistene frigjøre tid til annen pasientbehandling.
For å øke tilgjengeligheten er målet å kunne gjøre netthinneundersøkelser alle steder der helseforetakene har tjenester, og evt. også andre steder for å redusere reisevei til undersøkelsen. Det er også viktig å se helheten i oppfølgingen som pasienter med diabetes har med sykehusene, og utnytte muligheten for å samordne netthinne-undersøkelsen med andre konsultasjoner. Alle pasienter med diabetes type 1, og også flere med diabetes type 2, følges opp av spesialisthelsetjenesten, og har derfor minst én konsultasjon årlig i sykehus. Det vil også være situasjonen for en andel av øvrige pasienter med diabetes type 2, fordi flere har oppfølging i spesialisthelsetjenesten for annen sykdom. Det er anbefalt å gjennomføre regelmessige netthinne-undersøkelser hvert andre år, og det er derfor mulig å samordne disse med andre planlagte konsultasjoner – noe som vil redusere reisebelastningen.
Representanten ber om å få høre «helseministerens egen vurdering av hva konkret det er i programmet som sier at det skal etableres et fullverdig tilbud for netthinne-kontroller i sykehusene». Det er ikke beskrevet i programmet at undersøkelsene må skje i helseforetakene. I programmet heter det at «hvordan det konkret skal organiseres er opp til hvert enkelt RHF/HF». Samtidig er det viktig å påpeke at det er anbefalt å etablere et helhetlig program for regelmessige netthinneundersøkelser for diabetisk retinopati som er i tråd med anbefalingene.
Det er mulig spørsmålet har bakgrunn i følgende del av mitt svar til representanten Hoksrud 25. februar 2025:

«Videre angir Helse Nord RHF at det totalt er ca. 24 000 personer med diabetes i Nord-Norge, hvilket utløser et behov for ca. 12 000 netthinneundersøkelser årlig i og med at anbefalingen er undersøkelse hvert annet år. Disse følges i dag opp enten i helseforetakene eller hos avtalespesialistene, men målet er ifølge Helse Nord RHF å etablere et fullverdig tilbud i regi av helseforetakene. Dette i tråd med anbefalingene i Program for regelmessige netthinneundersøkelser for diabetisk retinopati.».

Denne formuleringen kan kanskje forstås som at programmet sier at netthinneundersøkelsene skal etableres i sykehusene, men meningen med å bruke uttrykket «i regi av» er at programmet sier at helseforetakene har ansvar for å etablere et helhetlig tilbud til diabetespasientene. Som sagt er det opp til hvert enkelt HF/ RHF å vurdere om det er best å etablere tilbud i eller utenfor sykehusene.