Skriftlig spørsmål fra Marit Knutsdatter Strand (Sp) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1520 (2024-2025)
Innlevert: 07.03.2025
Sendt: 07.03.2025
Besvart: 12.03.2025 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Marit Knutsdatter Strand (Sp)

Spørsmål

Marit Knutsdatter Strand (Sp): Prosjektet Dokka Læringsverksted ønskes gjennomført etter den såkalte forsøksloven, som åpner for at for eksempel kommuner gjennom forsøk kan ta over oppgaver som vanligvis hører til fylkeskommunen. Her ønsker kommunen å sikre elevene i Land-regionen et nærskoletilbud med næringslivet tett påkobla den videregående opplæringen, med fleksible og alternative opplæringsløp.
Hvilken fordel ser statsråden i tett samarbeid med næringsliv og videregående opplæring, blant annet ved alternative opplæringsløp og nytenkning?

Begrunnelse

Søknad om forsøket ble sendt til Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) 7. mars, og i tilfellet med Nordre Lands prosjekt er også kunnskapsdepartementet (KD) med på å beslutte om det skal sette i gang forsøk.
Kuben videregående i Oslo jobber på en måte som likner mye på det Dokka Læringsverksted vil få til, blant annet med tverrfaglige prosjekter der også flere klassetrinn kan jobbe sammen.
Innlandet fylkesting har gjort vedtak om å vurdere alternative opplæringsløp for å innfri kompetansebehov i alle deler av fylket enten ved 0+4, 1+3, eller 2+2-løp.
Kunnskapsdepartementet har tidligere lyst ut midler til forsøk i tråd med tillitsreformen, der alternative måter å organisere opplæringsløp og eventuelle dispensasjoner fra Opplæringsloven kunne vært vurdert.
Flertallet i Stortinget påpekte i Innst. 442 (2022-2023) flere steder verdien av nye og alternative måter å tilby blant annet videregående opplæring på, for å sikre elever et fullverdig opplæringstilbud.
Kunnskapsministeren svarte i spørretimespørsmål til meg 12. februar:

"Stortinget har bestemt at det er den enkelte fylkeskommune som beslutter hvordan strukturen skal se ut i sitt fylke, men generelt vil jeg understreke at det innenfor dagens lovverk finnes et ganske stort handlingsrom for å lage fleksible modeller der det trengs."

Kari Nessa Nordtun (A)

Svar

Kari Nessa Nordtun: Fylkeskommunen har ansvaret for dimensjoneringen av videregående opplæring. I ny opplæringslov er det slått fast at fylkeskommunen ved planleggingen og utbyggingen av de videregående opplæringstilbudet skal legge stor vekt på hvilken kompetanse samfunnet trenger. Jeg har tiltro til at fylkeskommunene løser dette på en god måte og i samarbeid med både næringsliv og kommuner i sin region.
Den nasjonalt fastsatte tilbudsstrukturen og fag- og timefordelingen danner de overordnede rammene for dimensjoneringen av det videregående opplæringstilbudet. Men gjennom fleksibiliteten i fag- og timefordelingen har fylkeskommunene allerede i dag handlingsrom til å tilby alternative opplæringsmodeller, uten at de må søke om forsøk for det. Ut fra lokale behov og ønsker kan fylkeskommunen opprette for eksempel yrkesfaglige opplæringstilbud som veksler mellom opplæring i skole og bedrift på en annen måte enn det som er fastsatt i tilbudsstrukturen. For eksempel kan det være at alle fire årene er i bedrift i samarbeid med skole eller ett år i skole og tre i bedrift. Slike modeller forutsetter imidlertid at lærebedriftene er villige til å ta et opplæringsansvar tidligere i opplæringsløpet med yngre elever/lærlinger. For en del lærebedrifter kan det være utfordrende at vekslingselevene er såpass unge, og at opplæringsmodellen krever mer av lærebedriften
Som det påpekes gjøres dette allerede mange steder, både i Oslo og i mange fylkeskommuner rundt i landet Jeg syns det er positivt at Innlandet også vurderer alternative opplæringsløp dersom de ser behov for dette.
Kommunal- og distriktsdepartementet vil, i samarbeid med Kunnskapsdepartementet, behandle søknaden om forsøk på vanlig måte. Jeg kan derfor ikke uttale meg om denne søknaden nå.