Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1517 (2024-2025)
Innlevert: 07.03.2025
Sendt: 07.03.2025
Besvart: 17.03.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Kan statsråden gjere greie for status for Stortingets vedtak om at regjeringa skulle lage ein forpliktande handlingsplan for lindrande behandling og omsorg, og korleis dette og dei andre stortingsvedtaka i Innst. 73 S (202-2021) er fulgt opp?

Begrunnelse

I eit tid der pasienter med kroniske og alvorlege diagnosar kan bli skremt av debatten om aktiv dødshjelp, er det viktigare enn nokon gong å ha fokus på det lindrande arbeidet og tilbodet om dette i heile landet. Ved behandling av St. meld. 24 (2019-2020) gjorde Stortinget eit klart vedtak om ein eigen handlingsplan for å sikre ei tydeleg prioritering av det palliative tilbodet, blant anna med ein forpliktande handlingsplan og ein gjennomgang av finansieringsordningane, og å etablere ein eigen påbyggingsspesialitet i palliativ medisin.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: I svaret gjengis vedtakene i Innst. 73 S (2020-2021) og hvordan disse er fulgt opp:
I Stortinget ber regjeringen utarbeide en egen forpliktende handlingsplan for lindrende behandling og omsorg og fremlegge den for Stortinget på egnet måte.
I forbindelse med behandlingen av Meld. St. 24 (2019–2020) Lindrende behandling og omsorg. Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve, fattet Stortinget følgende vedtak 17. november 2020:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en egen forpliktende handlingsplan for lindrende behandling og omsorg og fremlegge den for Stortinget på egnet måte.»

Planen skulle blant annet sikre:
- at sykehusene har en plan for å forhindre overbehandling mot livets slutt.
- at helseforetakene har en plan for hvordan de i et samarbeid med kommunene kan forhindre uverdige transporter av pasienter i livets sluttfase.
- at ingen som mottar hjelp fra helsetjenesten, i den grad det er mulig, skal dø alene eller være alene i livets sluttfase. Dette målet gjelder også i pandemier og tilsvarende kriser.
- bedre samarbeid om den alvorlig syke pasienten ved at det opprettes samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus om felles utvikling og bruk av pasienttilpassede forløp innenfor palliasjon og ved å involvere pasientorganisasjonene i arbeidet.
- en plan for å styrke kompetansen til å ivareta menneskers åndelige og eksistensielle behov, slik at pasienter og pårørende sikres helhetlig behandling og omsorg.

Stortingets vedtak ble fulgt opp i Prop. 1 S. (2020-2021), del III, kapittel 9, gjennom omtale av status for tiltak i tråd med Stortingets anmodning og kommende planer for arbeidet med å styrke palliasjonsfeltet. De fem områdene Stortinget foreslo i ny handlingsplan er i all hovedsak en videreutvikling av innsatsområder og tiltak som inngår i stortingsmeldingen. Innenfor de fem områdene finnes det nye og pågående tiltak, både som en del av stortingsmeldingen om lindrende behandling og omsorg, og som en del av pågående arbeid i spesialisthelsetjenesten og i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
II Stortinget ber regjeringen ta en gjennomgang av finansieringsordningen, slik at måten veiledning og ambulerende virksomhet finansieres på for spesialisthelsetjenestens palliative team, ikke blir et hinder for å oppnå gode oppfølgingsløp.
Vedtaket ble fulgt opp gjennom å gi Helsedirektoratet i oppdrag gjennom tildelingsbrevet for 2021 å vurdere om finansieringsordningene understøtter ønsket kvalitet og faglig utvikling knyttet til veiledning og ambulerende virksomhet for spesialisthelsetjenestens palliative team. På denne bakgrunn ble det gjort enkelte endringer i regelverket for innsatsstyrt finansiering fra 2022, slik at ordningen bedre skulle understøtte palliativ behandling i tjenesten.
III Stortinget ber regjeringen sørge for at Lukas Hospice i Malvik sikres forutsigbar finansiering i prosjektperioden.
Prøveperioden for Lukas Hospice Malvik var definert til å være fra 2019 til 2023. Lukas stiftelsen mottok øremerket tilskudd til drift og etablering over flere år. Som en del av områdegjennomgangen av enkeltstående tilskudd til navngitte mottakere, vedtok Stortinget ved behandling av Prop. 1 S (2022–2023), jf. Innst. 11 S (2022-2023) å avvikle en rekke tilskudd øremerket til navngitte mottakere i 2023, inkludert tilskuddet til Lukas Hospice Malvik. Samtidig vedtok Stortinget at vedtaket 153 (2020-2021), som erstatte rapporteringen på vedtak 93 (2021-2023), jf. Innst. 11 S (2021–2022) og Innst. 141 S (2021–2022), opphevet, jf. Innst. 11 S (2022–2023) og Innst. 186 S (2022–2023). Lukas Hospice Malvik mottok tilskudd fra den søknadsbaserte ordningen Lindrende enheter i 2023.
Regjeringen følger opp tiltakene i st.meld. 24 (2019-2020), som inneholder tiltak som bidrar til mer åpenhet om døden og tiltak som skal bidra til at mennesker med behov for lindrende behandling ivaretas på en helhetlig måte. Mange av tiltakene er ferdigstilt og nye verktøy og arbeidsformer er tatt i bruk, blant annet modeller for hjemmetid og hjemmedød, nasjonale faglige råd om forhåndssamtaler og planlegging ved begrenset forventet levetid og ulike e-læringsløsninger
IV Stortinget ber regjeringen etablere palliativ medisin som en påbyggingsspesialitet – en tilleggsutdannelse for legespesialister som gir en formalisering av kompetanse i palliativ medisin med status som egen spesialitet. Som en følge av dette må det opprettes kliniske utdanningsstillinger
Befolkningen over hele landet skal ha tilgang til god lindrende behandling og omsorg når livet går mot slutten. For regjeringen er det viktig å sikre et likeverdig tilbud med god kvalitet som er tilpasset behovene i hele landet. For å kunne gi et helhetlig tilbud er både breddekompetanse og spesialisert avansert kompetanse innen fagfeltet nødvendig. Dette for å sikre at befolkningen har et helhetlig tilbud som dekker bredden i behovet for fagkompetanse innen palliasjon. Som kjent er mangel på helsepersonell er en stor utfordring. Derfor må helsepersonellets tid og kompetanse brukes på en måte som ivaretar befolkningens behov.
Det skal utvikles og etableres et helhetlig opplæringstilbud i palliasjon. Opplæringstilbudet skal ivareta behovet for breddekompetanse i palliasjon, ved blant annet å legge vekt på slik kompetanse i de større medisinske spesialitetene. Behovet for spesialisert avansert kompetanse i palliasjon skal deretter tilpasses dette og ivaretas i det nye opplæringstilbudet. Det innebærer at den spesialisert avanserte kompetansen og den høye kvaliteten som ligger i dagens kompetanseområde skal ivaretas og videreutvikles. Den pågående forsøksordningen med palliasjon som kompetanseområde skal opprettholdes inntil det helhetlige opplæringstilbudet er etablert.
Helsedirektoratet har fått i oppdrag å etablere et opplæringstilbud i palliasjon i samråd med de regionale helseforetakene. De regionale helseforetakene har derfor fått et oppdrag som speiler oppdraget til Helsedirektoratet. Helse- og omsorgsdepartementet er i dialog med nevnte aktører. Relevante aktører skal involveres i arbeidet. Samlet vil denne tilnærmingen til behovene for både bredde- og spesialisert avansert kompetanse sikre at alvorlig syke og døende mennesker kan få god oppfølgning i helse- og omsorgstjenestene som er tilpasset den enkeltes behov for lindrende behandling og omsorg.