Skriftlig spørsmål fra Marit Knutsdatter Strand (Sp) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1512 (2024-2025)
Innlevert: 07.03.2025
Sendt: 07.03.2025
Besvart: 14.03.2025 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Marit Knutsdatter Strand (Sp)

Spørsmål

Marit Knutsdatter Strand (Sp): E16 Fagernes sør-Hande er i ny NTP ett av ti utviklingsprosjekt på «innbytterbenken». Denne E16-strekka har en ÅDT på 10 600 kjøretøy som går gjennom byen Fagernes og regionsenteret i Valdres. Realisering av prosjektet vil gi økt trafikksikkerhet, bedre trafikkavvikling, samt trygging av skolebarn og andre myke trafikanter som daglig går og krysser langs E16. Både byen Fagernes og regionsenteret i Valdres er nå delt i to av en europavei.
Vil statsråden i RNB 2025 sørge for midler for planlegging av Fagernes sør-Hande?

Begrunnelse

E16 er den mest vintersikre hovedvegen mellom store deler av Østlandet og Bergen der store utbygginger er ferdigstilt. Samtidig har det på den smale gjenstående vegen mellom Fagernes og Hande bare i vinter vært et titalls utforkjøringer med vogntog og andre store kjøretøy.
Med økt fokus på beredskap og logistikk, er dessuten transportårene vest-øst viktigere enn noen gang, som til stadighet blir dratt frem i forsvars- og beredskapssammenheng.
I Innst. 439 S (2023-2024) fra Transport- og kommunikasjonskomiteen om NTP våren 2024 står følgende:
«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil vise til merknader til kap. 15.8.3, der det blant annet fremkommer at føringen for bruken av planleggingsmidler ikke er til hinder for mindre ressurskrevende og nødvendig planleggingsarbeid for prosjekter i utviklingsporteføljen. Disse medlemmer viser til at dette blant annet kan være som en del av forarbeidet til neste rullering av Nasjonal transportplan, samt for å gjøre nødvendige planavklaringer opp mot andre igangsatte infrastrukturprosjekter for å sikre best mulig helhetlige løsninger.»
Det er tre alternativer som nå båndlegger store areal i Fagernes sentrum:
1. Eksisterende E16
2. Gjeldende kommunedelplan fra 2014 (som fortsatt vil båndlegge areal til ny kommunedelplan for E16 foreligger)
3. En mulighetsstudie fra 2022 som SVV mener og tror vil være mest aktuell å gå for, ut fra dagens situasjon
Statens Vegvesen sier at de ikke kan prioritere planleggingsmidler til prosjekt som ikke er inne i NTP. Og samtidig så kommer ikke prosjektet inn i NTP når prosjektet ikke er planlagt. Fagernes sør-Hande trenger nå politiske føringer via statsbudsjettet. Nord Aurdal kommune står og nå midt oppe i revidering av kommunedelplan for Fagernes–Leira, der vegvesenet og kommunens planlegging bør samkjøres slik at kommunedelplan for E16 gjennom Fagernes blir landa.
Det er tverrpolitisk enighet om dette prosjektet. Kommunestyret har og vedtatt utgreiing av bompengefinansiering for prosjektet. SVV har signalisert ca. 20 mill. kroner for planlegging av en ny kommunedelplan for E16 her.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Jeg vil ikke nå forskuttere hva som kommer i revidert nasjonalbudsjett, men svarer på generelt grunnlag om status for prosjektet og planlegging.
Statens vegvesen har fått føringer om å tilpasse planleggingsaktiviteten slik at det er mulig å starte de prioriterte prosjektene i Statens vegvesens planportefølje i første seksårsperiode og gjennomføre planporteføljen på tolv år. Samtidig er Statens vegvesen gitt føringer om å tilpasse planleggingsaktiviteten til den til enhver tid gjeldende innfasing av de økonomiske rammene i Meld. St. 14 (2023-2024) Nasjonal transportplan 2025-2036 (NTP), slik at det ikke brukes unødig mye ressurser på planlegging sett opp mot hva det er rom for å gjennomføre av tiltak. For tidlig planlegging medfører risiko for at planer blir foreldet før byggestart og kan derfor være dårlig bruk av samfunnets ressurser.
Planporteføljen er i sin helhet prioritert foran prosjektene lagt til utviklingsporteføljen, som E16 Fagernes – Hande. Det er innenfor de økonomiske rammene det er lagt opp til i NTP i utgangspunktet ikke rom for å realisere noen av prosjektene i Statens vegvesens utviklingsportefølje i sin nåværende form i tolvårsperioden. Det vil likevel kunne være aktivitet på strekningene i perioden. Eksempelvis kan det være aktuelt å løse noen av utfordringene ved vurdering av rimeligere løsninger, bruk av ny teknologi, eller forsterket drift og vedlikehold. Statens vegvesen kan altså arbeide med denne typen tiltak på strekningene, men det vil være begrenset rom for planlegging og ressurskrevende optimalisering av prosjektene.
Også prosjektene i utviklingsporteføljen er prosjekter vi ønsker å gjennomføre, men de har altså, etter en grundig prosess som også Senterpartiet var en del av, ikke blitt prioritert først. Dersom det kommer fram ny informasjon kan selvfølgelig politiske prioriteringer endres, men mitt utgangspunkt er å styre på grunnlag av Nasjonal transportplan 2025-2036 og Stortingets behandling av denne.