Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1501 (2024-2025)
Innlevert: 07.03.2025
Sendt: 07.03.2025
Besvart: 14.03.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Kan helseministeren redegjøre for hva som er inngått av avtaler med private helseaktører innen kvinnehelse siden lanseringen av Ventetidsløftet, og kan helseministeren garantere for at RHF-ene og HF-ene vil inngå avtale med private tilbydere som har ledig kapasitet de nærmeste månedene slik at kvinner slipper å stå ett og et halvt år i kø for plager og skader de kan ha hatt svært lenge gjennom å øremerke midler til dette?

Begrunnelse

For januar 2025 var ventetiden for påbegynt helsehjelp for landet samlet over nivået for januar 2024. Helseministeren har uttalt at resultatene langt fra er tilfredsstillende og bedt umiddelbart om å øke bruken av offentlig og privat kapasitet.
Ser man på sykdommer og plager som kun rammer kvinner, er ventetidene også svært lange.
Eksempelvis må kvinner vente 64 uker for operasjon av fremfall av underlivsorganer på Universitetssykehuset Nord-Norge, 62 uker på Oslo universitetssykehus og 55 uker på Stavanger universitetssykehus. For bare noen dager siden var ventetiden på Haukeland universitetssykehus oppgitt til hele 84 uker. Nå står ventetiden som «Ikke oppdatert».

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: De regionale helseforetakene har utarbeidet kapasitetsanalyser som viser hvor mye aktiviteten må øke fram mot juni 2025 for å nå styringsmålene for ventetidene. Ved utgangen av januar lå de regionale helseforetakene samlet sett bak sine egne planer for å nå målet. Helse Vest RHF har hatt en aktivitet i tråd med egne kapasitetsberegninger, men ligger bak innen enkelte fagområder. Det er også stor variasjon mellom helseforetak, private ideelle sykehus og fagområder i alle regioner. Siden alle regioner samlet sett ligger bak egne planer, må aktiviteten samlet økes betydelig de nærmeste månedene.

For å være sikker på at målene nås, har jeg være tydelig overfor de regionale
helseforetakene at det er behov for å gjøre korrigerende tiltak tidlig i 2025. De regionale helseforetakene skal øke aktiviteten slik at ventetidsmålene nås og det skal gjøres ved utstrakt bruk av kvelds- og helgepoliklinikker der personell som ønsker å jobbe mer får muligheten til det innen områder med ventetidsutfordringer, økt bruk av avtalespesialister og økt kjøp fra private ved at eksisterende avtaler med private utnyttes ytterligere eller utvides, og ved at det raskt inngås nye avtaler der det vil ha størst effekt for å redusere ventetidene. For å utnytte all tilgjengelig kapasitet vil det også være behov for samarbeid på tvers av helseforetak og sykehus. I tillegg er det viktig at det fremdeles jobbes aktivt med tiltak som vil øke kapasiteten og effektiviteten også på lengre sikt, som for eksempel bedre arbeids- og oppgavedeling, fjerning av tidstyver, økt bruk av ny teknologi og digitale løsninger, behovsstyrt poliklinikk og digital hjemmeoppfølging, reduksjon av unødvendige kontroller, samt styrket langsiktig samarbeid med private aktører.

I foretaksmøte 19. februar i de regionale helseforetakene ble budskapet over formalisert.

For å følge utviklingen tett utover vinteren og våren 2025 skal Helse- og omsorgsdepartementet ha ukentlige møter med regionale helseforetak så lenge det er nødvendig for å få kontroll på situasjonen. I møtene rapporteres det på regionalt nivå og helseforetaksnivå/sykehusnivå, slik at det klart kommer frem hvilke helseforetak/sykehus og fagområder som har størst utfordringer.

De regionale helseforetakene har pekt på hvilke fem fagområder som har flest ventende og lengst ventetider i den enkelte region. Når det gjelder kvinnesykdommer er det Helse Vest og Helse Midt-Norge som har pekt ut dette fagområdet.

Helse Vest RHF har opplyst følgende om fagområdet kvinnesykdommer: Det er planlagt styrket samarbeid med avtalespesialister og styrket samarbeid med privat ideelt sykehus i egen region og det planlegges for kjøp av tjenester fra private aktører innen kvinnesykdommer. Helse Midt-Norge har opplyst at de i februar i år har inngått ny avtale innenfor brystdiagnostikk som er gjeldende fra 17. februar, med en ramme på 5,8 mill. kroner i 2025. Helse Midt-Norge RHF har også opplyst at de planlegger for økt kapasitet i egen regi for å ta igjen etterslepet innenfor fagområdet kvinnesykdommer.

De regionale helseforetakene har sørge-for-ansvar for spesialisthelsetjenester i sin region. Det er opp til foretakene å vurdere hvordan de på kort og lang sikt sørger for nødvendig kapasitet, enten i egen regi eller ved kjøp av tjenester. Jeg vil understreke at det er de regionale helseforetakenes egne kapasitetsanalyser knyttet til fagområder med flest ventende og lengst ventetider som legges til grunn for ventetidsarbeidet. Det er de regionale helseforetakene, som kjenner forholdene regionalt og lokalt, som beslutter for eksempel hva som skal kjøpes av private tjenester. Dette må skje innenfor rammen av de behovene helseforetakene har, kapasitetsanalysene og innenfor rammen av anskaffelsesreglementet. De private bør bidra der de mest effektivt kan få ned ventetidene.

Stortingsrepresentant Hjemdal viser til at ventetiden for «fremfall (proplaps) av underlivsorganer, operasjon» ved Haukeland universitetssykehus på helsenorge.no ikke er oppdatert. Jeg gjør oppmerksom at alle som venter på helsehjelp i spesialisthelsetjenesten inngår i statistikken over ventetid ventende og ventetid påbegynt helsehjelp, også om forventet ventetid på helsenorge.no ikke er oppdatert for alle behandlinger.

Forventet ventetid slik det framgår på helsenorge.no er maksimal ventetid for de lavest prioriterte pasientene på de ulike behandlingsstedene. Forventede ventetider må forstås som veiledende og skal være et grunnlag for å velge mellom behandlingssteder. Pasienter med samme diagnose kan oppleve ulike ventetider, avhengig av sykdommens alvorlighetsgrad og andre faktorer som er spesielle for den enkelte.