Skriftlig spørsmål fra Irene Ojala (PF) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1491 (2024-2025)
Innlevert: 06.03.2025
Sendt: 07.03.2025
Besvart: 13.03.2025 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Irene Ojala (PF)

Spørsmål

Irene Ojala (PF): Er samferdselsministeren enig i at regelverket for yrkessjåførene er for rigid, og at det er behov for endringer i regelverk og praksis for å ivareta både sikkerhet og en fornuftig arbeidshverdag?

Begrunnelse

Ifølge NLF Finnmark presses yrkessjåfører av rigide kjøre- og hviletidsregler, og en praksis fra Statens vegvesen som er mer straffende enn veiledende.
Regelverket skaper unødvendige utfordringer, spesielt for langtransportsjåfører som er borte i en hel uke av gangen, blant annet fordi de ikke kan sove i egen bil og må ta pauser som forsinker hjemreisen unødvendig. En yrkessjåfør som er minutter unna leveringsstedet kan måtte stoppe for en hvilepause, selv om det skaper store forsinkelser og praktiske problemer. De opplever at dagens regelverk ikke tar hensyn til den virkelige hverdagen på veien og etterlyser større fleksibilitet i kjøre- og hviletidsreglene, slik at sjåfører kan ta pauser når det er mest hensiktsmessig.
Det oppleves urimelig at andre yrkesgrupper, som for eksempel helsepersonell, kan jobbe lange vakter uten at det er lovpålagte grenser for hviletid. Piloter kan forlate cockpiten og hvile blant passasjerene, men to yrkessjåfører som kjører sammen har ikke samme frihet. Hvis en sjåfør hviler i køya mens den andre kjører, regnes det ikke som hviletid.
Videre påpekes det at et regelverk som behandler alle likt, får urimelige utslag når geografien og kjøreforholdene varierer så ekstremt som de gjør i Norge: gode motorveier i Europa er annerledes enn glatte, svingete vinterveier og krevende fjelloverganger. Det er dessuten mange mil mellom overnattingsmulighetene i Finnmark.
Det oppleves som urimelig når det arbeides med ny Rv94 Hammerfest, og lastebilsjåførene må forholde seg til kjøre- og hviletidsreglementet, mens de andre i veiprosjektet jobber i oppsatt turnus kl. 7-20 og forholder seg til andre arbeidstidsordninger, jf. arbeidsmiljøloven. Det blir vanskelig å jobbe som ett lag med så forskjellige arbeidsordninger og reglement.
NLF Finnmark har også tatt opp at mange yrkessjåfører opplever kontrollavdelingen hos Statens vegvesen som urimelig, ved at kontrollører viser liten forståelse for de praktiske utfordringene sjåfører står overfor, samt at sjåførene møter et rigid kontrollregime uten veiledning.
Flere EU-land har fått godkjent nasjonale tilpasninger og unntak innenfor rammen av regelverket, og det taler for at også Norge kan arbeide for regelverk og praksis som er bedre tilpasset norsk vær, geografi, og lange avstander i distriktene.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: I Norge reguleres kjøre- og hviletidsreglene gjennom en egen forskrift som er harmonisert med tilsvarende regelverk i andre europeiske land gjennom EØS-avtalen. Hensynene bak regelverket er trafikksikkerhet, likere konkurransevilkår og sjåførenes arbeidsmiljø.
Vi har begrenset frihet til å gjøre større nasjonale tilpasninger i kjøre- og hviletidsregelverket. De aktuelle EØS-reglene er tatt inn i vedlegg XIII til EØS-avtalen, og Norge er følgelig bundet av disse etter EØS-avtalen artikkel 7.
Vi har imidlertid, på lik linje med øvrige EØS-land, noe nasjonalt handlingsrom, for eksempel til å innføre strengere krav eller spesifikke unntak for visse typer transport. Norge benytter dette handlingsrommet aktivt ved å gjøre tilpasninger og innvilge dispensasjoner der det anses forsvarlig.
Enhver regulering medfører ønsker om lettelser og større fleksibilitet for berørte aktører. At kjøre- og hviletidsreglene kan oppleves som rigide kan jeg forstå, men jeg vil da igjen vise til hva som er bestemmelsenes hensikt - økt trafikksikkerhet. Hvis kjøre- og hviletidsbestemmelsene ikke etterleves, vil det føre til flere slitne sjåfører på norske veier, som gir økt risiko for alvorlige trafikkulykker.
Statens vegvesens kontroller viser at de fleste sjåfører er flinke til å etterleve regelverket, også kjøre- og hviletidsreglene. I kontrollvirksomheten skal alle aktører behandles likt, og vegvesenet kan ikke legge til grunn en myndighetsutøvelse hvor regelbrudd for norske transportører bedømmes annerledes enn utenlandske.
Å gjøre nasjonale tilpasninger og unntak fra regelverket i Norge begrunnet i vår geografi og varierende kjøreforhold på smale, svingete og glatte vinter- og fjellveier, er generelt en dårlig løsning. Slike krevende forhold øker nettopp behovet for uthvilte sjåfører.
Det er gode grunner for å opprettholde en stram regulering av kjøre- og hviletidsbestemmelsene, ut fra hensynene til trafikksikkerhet, like konkurransevilkår og sjåførenes arbeidsmiljø. Eventuelle endringer i et internasjonalt harmonisert regelverk må skje via formelle prosesser i EU/EØS. Vi tar imidlertid gjerne imot innspill med ønsker og forslag om endringer og tilpasninger fra aktørene i transportnæringen, som Norges Lastebileier-Forbund, og andre.