Begrunnelse

Ifølge NLF Finnmark presses yrkessjåfører av rigide kjøre- og hviletidsregler, og en praksis fra Statens vegvesen som er mer straffende enn veiledende.
Regelverket skaper unødvendige utfordringer, spesielt for langtransportsjåfører som er borte i en hel uke av gangen, blant annet fordi de ikke kan sove i egen bil og må ta pauser som forsinker hjemreisen unødvendig. En yrkessjåfør som er minutter unna leveringsstedet kan måtte stoppe for en hvilepause, selv om det skaper store forsinkelser og praktiske problemer. De opplever at dagens regelverk ikke tar hensyn til den virkelige hverdagen på veien og etterlyser større fleksibilitet i kjøre- og hviletidsreglene, slik at sjåfører kan ta pauser når det er mest hensiktsmessig.
Det oppleves urimelig at andre yrkesgrupper, som for eksempel helsepersonell, kan jobbe lange vakter uten at det er lovpålagte grenser for hviletid. Piloter kan forlate cockpiten og hvile blant passasjerene, men to yrkessjåfører som kjører sammen har ikke samme frihet. Hvis en sjåfør hviler i køya mens den andre kjører, regnes det ikke som hviletid.
Videre påpekes det at et regelverk som behandler alle likt, får urimelige utslag når geografien og kjøreforholdene varierer så ekstremt som de gjør i Norge: gode motorveier i Europa er annerledes enn glatte, svingete vinterveier og krevende fjelloverganger. Det er dessuten mange mil mellom overnattingsmulighetene i Finnmark.
Det oppleves som urimelig når det arbeides med ny Rv94 Hammerfest, og lastebilsjåførene må forholde seg til kjøre- og hviletidsreglementet, mens de andre i veiprosjektet jobber i oppsatt turnus kl. 7-20 og forholder seg til andre arbeidstidsordninger, jf. arbeidsmiljøloven. Det blir vanskelig å jobbe som ett lag med så forskjellige arbeidsordninger og reglement.
NLF Finnmark har også tatt opp at mange yrkessjåfører opplever kontrollavdelingen hos Statens vegvesen som urimelig, ved at kontrollører viser liten forståelse for de praktiske utfordringene sjåfører står overfor, samt at sjåførene møter et rigid kontrollregime uten veiledning.
Flere EU-land har fått godkjent nasjonale tilpasninger og unntak innenfor rammen av regelverket, og det taler for at også Norge kan arbeide for regelverk og praksis som er bedre tilpasset norsk vær, geografi, og lange avstander i distriktene.