Skriftlig spørsmål fra Trine Fagervik (Sp) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1490 (2024-2025)
Innlevert: 06.03.2025
Sendt: 07.03.2025
Besvart: 13.03.2025 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Trine Fagervik (Sp)

Spørsmål

Trine Fagervik (Sp): Det er av avgjørende betydning at det blir lagt til rette for økt næringsaktivitet langs kysten og videre vekst som følge av utbedring av nåværende og fremtidige flaskehalser.
Hvordan vil samferdselsministeren arbeide videre med oppfølging av kyst til markedsstrategien, i tråd med flertallsmerknaden i Nasjonal Transportplan?

Begrunnelse

I innstillingen til Nasjonal Transportplan 2025 – 2036, heter det at:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, vil peke på at effektive og gode kommunikasjoner er viktig for både folk og næringsliv, og vil vise til at regjeringen blant annet omtaler sjømatnæringens behov for effektive transportløsninger. Flertallet er fornøyd med at kyst til markedsstrategien er omtalt i transportplanen. Denne må det arbeides med videre, slik at man kan legge til rette for økt næringsaktivitet langs kysten og videre vekst som følge av utbedring av nåværende og fremtidige flaskehalser.»

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Regjeringen vil legge til rette for effektiv, sikker og klimavennlig transport av gods i hele landet. Transportformene har ulike egenskaper og fortrinn som gjør at de kan dekke ulike behov hos kundene og oppnå konkurransefordeler i ulike markeder. Regjeringen vil føre en politikk som legger til rette for at transportformene utvikler sine fortrinn i relevante godsmarkeder.
Sjømat er Norges tredje største eksportgruppe etter olje og gass. Eksport av fryste sjømatprodukter går i hovedsak på sjø, mens ferske sjømatprodukter går først på fylkesvei og fortsetter på riksvei, før noe fraktes videre på jernbane og fly. Regjeringen redegjorde i Nasjonal transportplan 2025–2036 for hvordan den vil forbedre transporten av sjømat fra kyst til marked. Gjennom å vri innsatsen fra store investeringsprosjekter til drift, vedlikehold og mindre investeringstiltak på eksisterende vei- og jernbaneinfrastruktur vil regjeringen bedre punktlighet på jernbanen, øke sikkerheten og gjøre infrastrukturen mer motstandsdyktighet mot klimaendringer. Et annet viktig tiltak vil være bruk av teknologi som varsler og informerer om alternative ruter. I tillegg vil det gjennomføres tiltak for å utbedre farledene og fiskerihavnene. Store investeringsprosjekter vil også gjennomføres der det er nødvendig.
Dette bidrar til at infrastrukturen i større grad kan holdes åpen og gi sjømatnæringen og andre mer forutsigbarhet når de skal frakte sine varer ut i markedet.
I samarbeid med aktører i sjømatnæringen ser Avinor AS på mulighetene for å øke frakten av sjømat direkte fra norske lufthavner. Dette gjelder særlig for Oslo lufthavn, men også for lufthavner i Nord-Norge.
Oppfølgingen av Nasjonal transportplan 2025–2036 skjer gjennom de årlige statsbudsjettene, og regjeringen kommer der tilbake til de konkrete prioriteringene.