Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til klima- og miljøministeren

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): 1. desember 2022 vedtok Stortinget: «Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om forbud mot nedbygging av myr til utbyggingsformål i løpet av 2023. Det skal utredes mulige dispensasjoner fra forbudet for å ta vare på andre arealer med høy verdi og utbygging av samfunnskritisk infrastruktur. Målet er at forbudet reelt sett skal redusere nedbyggingen av myr.» Nå skriver vi 6.03.25 og forslaget til lovforbud er fortsatt ikke sendt på høring.
Når kommer lovforslaget på høring og når kommer det til Stortinget?

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Myr er en naturtype som er svært viktig for klima, klimatilpasning og naturmangfold. Særlig fører nedbygging av myr til store klimagassutslipp, da myr kan inneholde store karbonlagre som har bygget seg opp over flere tusen år. Videre er myr viktig for mange arter, blant annet fugler, insekter og moser. Jeg deler representantens engasjement for myren og mener det er viktig å få på plass et forbud mot nedbygging av denne naturtypen. Omtrent 9 % av Norges landareal er myr.
Som representanten viser til fattet Stortinget i desember 2022 et vedtak (nr. 108) som ber regjeringen legge frem et forbud mot nedbygging av myr i løpet av 2023. På bakgrunn av dette har Miljødirektoratet utredet et forslag til forbud mot nedbygging av myr. Miljødirektoratets forslag ble levert 1. desember 2023. Miljødirektoratet foreslår et forbud plassert i naturmangfoldloven, og at unntak fra forbudet kan vedtas gjennom dispensasjon fra Statsforvalteren.
Et forbud mot nedbygging av myr reiser mange prinsipielle spørsmål. Særlig er det viktig med en innretning som balanserer behovet for beskyttelse av myr mot andre arealer med høy verdi og utbygging av samfunnskritisk infrastruktur, slik anmodningsvedtaket etterspør. Som Miljødirektoratet selv skriver i sitt forslag, kan et forbud mot nedbygging av myr ha begrenset effekt for klima og naturmangfold dersom forbudet bare medfører at nedbyggingen flyttes til andre naturområder, som skog med høy bonitet. Erfaringene med forbudet mot nedbygging i strandsonen gir også viktige erfaringer vi bør utnytte i utformingen. Vi må sikre at forbudet mot nedbygging av myr er tilstrekkelig strengt, men samtidig inneholder fornuftig utformede unntak fra hovedregelen.
Regjeringen ser at det er behov for videre utredninger av dette forbudet om vi skal få til et forbud som over tid skal virke godt. Dette gjelder særlig spørsmålet om hvordan forbudet skal samordnes med kommunale planer etter plan- og bygningsloven. Beslutninger om arealbruk fattes vanligvis gjennom kommunale planprosesser, som skal sikre en bred avveining og samordning med andre sektorlover og myndigheter. Et nasjonalt forbud mot nedbygging av myr vil være et avvik fra dette systemet.
Den foreslåtte innretningen med et forbud i naturmangfoldloven uten noen direkte kobling til plan- og bygningsloven vil blant annet medføre at kommunene ikke har hjemmel til å avslå byggesøknader som medfører nedbygging av myr, så lenge søknaden er i tråd med vedtatt plan. Det kan derfor oppstå en situasjon hvor tiltakshaver har krav på tillatelse etter plan- og bygningsloven, samtidig som at tiltaket er forbudt etter naturmangfoldloven. Jeg mener dette er uheldig, og kan gjøre det utfordrende å håndheve forbudet som tiltenkt.
Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet har derfor satt ut et oppdrag som skal utrede fordeler og ulemper ved en forankring av forbudet mot nedbygging av myr i henholdsvis naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven, og hvordan koblingen mellom lovverkene best kan sikres med sikte på å reelt redusere nedbygging av myr. Oppdraget er tildelt Universitetet i Bergen, og oppdragsbrevet spesifiserer at det er et ønske om at endeling rapport leveres innen utgangen av april. Jeg vurderer at en slik utredning kan bidra til at forbudet blir treffsikkert og effektivt.
Etter at utredningen er levert vil det trolig være behov for å revidere høringsnotat og lovtekst. Utredningsinstruksen krever tre måneders høring, før et eventuelt lovforslag kan ferdigstilles gjennom en proposisjon som oversendes Stortinget til behandling. Det er ikke mulig å gi noe nøyaktig anslag på tidsramme, men forutsatt at vi mottar rapporten fra Universitetet i Bergen i utgangen av april, vil et eventuelt lovforslag tidligst kunne sendes på høring før sommeren 2025. Vi arbeider for å følge opp vedtaket snarest mulig.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til klima- og miljøministeren

Spørsmål

Svar