Skriftlig spørsmål fra Dag-Inge Ulstein (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1477 (2024-2025)
Innlevert: 05.03.2025
Sendt: 06.03.2025
Besvart: 14.03.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Dag-Inge Ulstein (KrF)

Spørsmål

Dag-Inge Ulstein (KrF): Tillit til helse- og omsorgstjenester er avgjørende. Frosta-saken er et tragisk eksempel på tillitsbrudd. Når omfanget av denne saken nå er kjent, kan det reises spørsmål om hvorvidt varsler har blitt tatt tilstrekkelig alvorlig.
Hvordan vil statsråden sikre at varsler om kritikkverdige forhold i helse- og omsorgstjenestene blir fulgt opp på en måte som gjenoppretter tilliten og forhindrer lignende hendelser i fremtiden?

Begrunnelse

Frosta-saken er en dypt tragisk sak som involverer flere instanser, blant annet påtalemyndigheten, statsforvalteren, fylkeslegen, sakkyndige og kommuneadministrasjonen. Den aktuelle legen, som nå står tiltalt for alvorlige overgrep mot rundt 100 pasienter, har erkjent flere av forholdene, inkludert en rekke voldtekter.
Saken reiser alvorlige spørsmål om hvordan varsler om overgrep blir håndtert i offentlige instanser. Allerede for 18 år siden kom det første varselet mot legen, og siden den gang har det kommet flere bekymringsmeldinger. Likevel har ikke systemet klart å forhindre at overgrepene fortsatte.
For å sikre tilliten til helse- og omsorgstjenestene er det viktig å lære av denne saken og vurdere om dagens systemer for varsling og tilsyn fungerer godt nok. Det er derfor relevant å spørre hvilke tiltak som kan bidra til å styrke oppfølgingen av varsler og forebygge lignende hendelser i fremtiden.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Jeg vil understreke at saker som dette gjør dypt inntrykk. Tillit er grunnlaget for all helsehjelp. Helsepersonell forvalter stor tillit og derfor er det svært ødeleggende når helsepersonell trår over grenser og misbruker den tilliten de er gitt av samfunnet, blant annet gjennom den offentlige autorisasjonsordningen. Det er viktig med tydelige sanksjoner og konsekvenser når det skjer. Regjeringen tar disse utfordringene på største alvor, og jeg har dyp medfølelse med ofrene i Frosta-saken.
Jeg viser til at Stortinget ved behandlingen av Prop. L (2023-2024) i juni 2024, enstemmig har sluttet seg til regjeringens forslag om lovendringer som åpner for at Helsetilsynet kan gi strengere administrative reaksjoner overfor helsepersonell som utgjør en alvorlig fare for pasient- og brukersikkerheten eller som alvorlig svekker tilliten til helse- og omsorgs-tjenesten. Lovendringene følger opp anbefalinger fra Pasientovergrepsutvalgets rapport og ble satt i kraft 1. januar 2025. I de alvorligste sakene kan helsepersonell som fortsetter å utøve yrket selv om de ikke lenger har autorisasjon, bli ilagt et forbud mot å yte helsehjelp og dermed i praksis bli utestengt fra kontakt med pasienter. Brudd på forbudet kan følges opp med tvangsmulkt. Disse reaksjonene kommer i tillegg til eventuell straff og dom på rettighetstap, som i praksis vil innebære et yrkesforbud.
Med bakgrunn i Frosta-saken har Helsetilsynet i en internrapport fra 14. oktober 2024 evaluert sin egen og statsforvalternes saksbehandling i tilsynssaker der helsepersonell har hatt en seksuell relasjon til pasient eller utført grenseoverskridende seksuelle handlinger. Helsetilsynet peker i rapporten på flere svakheter ved sin egen behandling av varslene mot kommuneoverlegen i Frosta-saken. Blant annet mener tilsynet at de burde ha anmeldt legen til politiet på et tidligere tidspunkt og at det ikke var tilstrekkelig kontakt med pasienter, brukere og pårørende. Et av de viktigste læringspunktene i rapporten er at det bør undersøkes om en tilsynssak på bakgrunn av varsel fra én pasient, kan berøre flere pasienter. Helsetilsynet kommer i rapporten også med flere anbefalinger til virksomhetene i helse- og omsorgstjenesten, blant annet om at intime undersøkelser bør organiseres slik at det i praksis legges til rette for at pasienten kan ha noen med seg og at helsepersonellet har en assistent til stede.
Helsetilsynet har iverksatt en rekke forbedringstiltak når det gjelder oppfølging av saker knyttet til overgrep mot pasienter. Tilsynet har gjort endringer i saksbehandlingsveilederen til statsforvalterne som gir klarere føringer for oppfølging av slike saker. Blant annet gir statsforvalterne tidlig tilbud om møter med pasienter, brukere og pårørende. Helsetilsynet prioriterer alvorlige saker høyt for å sikre rask fremdrift, og anmelder helsepersonell til politiet mer systematisk enn tidligere. Dette gjelder uavhengig av hvilken varslingskanal eller informasjonskilde som sakene stammer fra. Tilsynet har sammen med statsforvalterne etablert en mer samordnet praksis for samarbeid med politiet. Samtidig må det tas høyde for at tilsyn må samordnes med eventuell politietterforskning. Helsetilsynet gjør også mer systematiske og rutinemessige vurderinger av suspensjon av autorisasjon mens tilsynssak er under behandling.
På bakgrunn av tilsynsmyndighetenes behov for bedre digitale verktøy og prosesser, har Stortinget i statsbudsjettet for 2025 bevilget midler til utvikling av et nytt, felles fagsystem og dataplattform for Helsetilsynet og statsforvalterne. Dette vil gjøre det lettere med informasjonsdeling mellom overordnet og regional tilsynsmyndighet, samt gi muligheter for søk mellom fylker i saker som gjelder grenseoverskridende adferd overfor pasienter.
Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) har utgitt en rapport 27. november 2024, med utgangspunkt i Frosta-saken og en sak fra en annen kommune. Rapporten omhandler undersøkelse av hvordan varsler om grenseoverskridende handlinger har blitt fulgt opp av kommunene, statsforvalter og Helsetilsynet. Ukom kommer med anbefalinger knyttet til behov for økt pasientsikkerhet ved intime undersøkelser, bedre ivaretakelse av varslere, samt raskere og mer effektiv saksbehandling hos tilsyns-myndighetene. Ukom peker også på behov for kompetanseheving og veiledning av helsepersonell og faglig støtteverktøy. Ukom råder Helse- og omsorgsdepartementet til å ta initiativ til utvikling av et faglig støtteverktøy for helse- og omsorgstjenesten til hjelp i arbeidet med å forebygge og avverge at pasienter og brukere kan bli utsatt for grenseoverskridende seksualisert atferd. Videre anbefaler Ukom at departementet via RETHOS-programgruppene for de enkelte helse- og sosialfagutdanningene, inkluderer tema om rollesammenblanding og grenseoverskridende atferd i retningslinjene. I tillegg anbefaler Ukom at departementet vurderer en ordning for hvordan den som varsler kan få dekket reisekostnader mv. knyttet til møter med tilsynsmyndighetene. Departementet vil vurdere hvordan disse anbefalingene bør følges opp.
Jeg har særlig merket meg at Ukom i sin rapport peker på at det er svært belastende for pasienter å varsle om slike saker og at de ikke alltid mottar nødvendig støtte og oppfølging. Ukom anbefaler i likhet med Helsetilsynet at tilsynsmyndigheten tilbyr den som varsler om grenseoverskridende atferd hos helsepersonell, et møte ved oppstart av saksbehandlingen. Dette kan bidra til at den utsatte blir bedre ivaretatt, og at varselet blir godt opplyst. Videre anbefaler Ukom at tilsynsmyndigheten har oversikt over aktuelle hjelpetilbud for ivaretakelse av overgrepsutsatte, og en rutine for å gi informasjon om dette til den som varsler. Det er alt lagt inn i oppdatert rutine fra Helsetilsynet at det under møte med den som varsler, tas opp spørsmålet om behov for hjelp. I likhet med Helsetilsynet, anbefaler også Ukom at virksomhetene har ekstra personell til stede ved intime undersøkelser dersom pasienten ønsker det.
Jeg har stor forståelse for at det kan være vanskelig for pasienter som har vært utsatt for overgrep fra helsepersonell, å ha tillit til helse- og omsorgstjenesten. Mange vil ha behov for helsehjelp i etterkant og videre i livet, både på grunn av overgrepet og av andre grunner. Derfor er det viktig å gjenopprette tilliten. Helsetilsynet har etablert rutiner hvor tilsynet tilbyr en tidlig samtale med de som varsler om alvorlige hendelser, tar opp spørsmål om behov for hjelp og gir informasjon til pasienten når saken er ferdigbehandlet. Kommunene skal ha gode rutiner for krisehåndtering og være rigget for å håndtere alvorlige hendelser. Ved kriser er det anbefalt at kommunene har en proaktiv tilnærming til psykososial oppfølging av berørte. Det innebærer at kommunene aktivt bør henvende seg til de berørte i en tidlig fase.
Jeg er enig med representanten Ulstein i at oppfølging av varsler må bli bedre. Varsler om helsepersonell som begår overgrep og utviser annen grenseoverskridende atferd overfor pasienter, skal primært håndteres som en tilsynssak med oversendelse fra statsforvalterne til Helsetilsynet for vurdering av reaksjoner overfor det aktuelle helsepersonellet, samt politianmeldelse.