Begrunnelse

Statsråden skriver i sitt svar på mitt spørsmål av 20. februar at «Deres innsats fortjener anerkjennelse og respekt.» Det er grunn til å stille spørsmålstegn ved hvilken anerkjennelse og respekt de har fått. Keiseren valgte på sin side å vise sin takknemlighet for jobben offiserene gjorde gjennom en donasjon som ble brukt på krigsinvalidehjemmet på Bæreia.
Oppdraget marineoffiserene tok på seg som følge av at regjeringen valgte å støtte Etiopia, var særdeles upopulært i Marinen. Da offiserene kom tilbake til Norge igjen, opplevde mange av dem å bli møtt på en måte som gjorde at enkelte valgte å avslutte sin militære karriere.
De som stilte opp opplever ikke at de har fått anerkjennelse og respekt, det er nettopp derfor jeg tar dette initiativet ovenfor de gjenlevende.
Statsråden skriver at «Bidraget til oppbyggingen av den keiserlige etiopiske marinen er imidlertid ikke tjeneste som kvalifiserer for tildeling av norske militære dekorasjoner.» Jeg mener de burde være kvalifisert til å motta Sjøforsvarets fortjenstmedalje, slik jeg forstår statuttene. Det burde også vært mulig å tildele Forsvarets medalje for internasjonal tjeneste.
Det er uansett ikke en stortingsrepresentants oppgave å utforme metode for anerkjennelse. Dette tilligger statsrådens ansvar. Da statuttene for våre ulike medaljer ble skrevet, var det neppe noen som hadde operasjonen i Etiopia i sine tanker. Det er fortsatt en mulighet til å rette opp tidligere feil. Statuttene kan endres dersom det er vilje til stede.