Skriftlig spørsmål fra Erlend Larsen (H) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:1470 (2024-2025)
Innlevert: 05.03.2025
Sendt: 05.03.2025
Besvart: 14.03.2025 av forsvarsminister Tore Onshuus Sandvik

Erlend Larsen (H)

Spørsmål

Erlend Larsen (H): Så vidt jeg kan se, har ikke veteranene fra tjenesten i Etiopia mottatt noen offisiell anerkjennelse fra den norske stat.
Hvordan ser statsråden for seg at en slik anerkjennelse kan gjennomføres?

Begrunnelse

Statsråden skriver i sitt svar på mitt spørsmål av 20. februar at «Deres innsats fortjener anerkjennelse og respekt.» Det er grunn til å stille spørsmålstegn ved hvilken anerkjennelse og respekt de har fått. Keiseren valgte på sin side å vise sin takknemlighet for jobben offiserene gjorde gjennom en donasjon som ble brukt på krigsinvalidehjemmet på Bæreia.
Oppdraget marineoffiserene tok på seg som følge av at regjeringen valgte å støtte Etiopia, var særdeles upopulært i Marinen. Da offiserene kom tilbake til Norge igjen, opplevde mange av dem å bli møtt på en måte som gjorde at enkelte valgte å avslutte sin militære karriere.
De som stilte opp opplever ikke at de har fått anerkjennelse og respekt, det er nettopp derfor jeg tar dette initiativet ovenfor de gjenlevende.
Statsråden skriver at «Bidraget til oppbyggingen av den keiserlige etiopiske marinen er imidlertid ikke tjeneste som kvalifiserer for tildeling av norske militære dekorasjoner.» Jeg mener de burde være kvalifisert til å motta Sjøforsvarets fortjenstmedalje, slik jeg forstår statuttene. Det burde også vært mulig å tildele Forsvarets medalje for internasjonal tjeneste.
Det er uansett ikke en stortingsrepresentants oppgave å utforme metode for anerkjennelse. Dette tilligger statsrådens ansvar. Da statuttene for våre ulike medaljer ble skrevet, var det neppe noen som hadde operasjonen i Etiopia i sine tanker. Det er fortsatt en mulighet til å rette opp tidligere feil. Statuttene kan endres dersom det er vilje til stede.

Tore Onshuus Sandvik (A)

Svar

Tore Onshuus Sandvik: Norske kvinner og menn har løst en lang rekke forskjellige militære oppdrag i utlandet siden opprettelsen av FN og NATO etter andre verdenskrig. Deltakelse i internasjonale organisasjoner og bilateralt samarbeid er virkemidler i utøvelsen av norsk utenriks- og forsvarspolitikk. De norske marineoffiserene som bidro til oppbyggingen av den etiopiske marinen i årene 1955 til 1965, gjorde dette etter henstilling fra regjeringen. Bidraget til oppbyggingen av den keiserlige etiopiske marinen er imidlertid ikke en tjeneste som møter kriteriene som er satt for tildeling av norske militære dekorasjoner. Dette forringer ikke betydningen av deres innsats. På samme måte som den gangen, er vi i dag avhengige av kvinner og menn med vilje og evne til å løse oppdrag hjemme og ute. Norges deltakelse i internasjonalt forsvarssamarbeid forutsetter dyktige og motiverte mennesker som dem.