Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1452 (2024-2025)
Innlevert: 03.03.2025
Sendt: 03.03.2025
Rette vedkommende: Fiskeri- og havministeren
Besvart: 11.03.2025 av fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Vil statsråden gjennomgå regelverket for universell utforming av passasjerskip, uavhengig av lengde og antall plasser, for å sikre at regelverket er i tråd med målet om et universelt utformet transporttilbud?

Begrunnelse

Krav til universell utforming av båter står i forskrift om bygging av skip § 7 og i tillegg i forskrift om besiktelse, bygging og utrusting av passasjerskip i innenriksfart kapittel 4, samt innredningsforskriften. Kravene til universell utforming knyttes både til nasjonalt og internasjonalt regelverk.
I regelverket står det at:

«Håndlister, korridorer og ganger, døråpninger, dører, heiser, bildekk, passasjersalonger, innredning og toaletter skal være konstruert slik at de i rimelig omfang og på en rimelig måte er universelt utformet».

Hva som vurderes som rimelig omfang og rimelig grad er i en stor grad basert på skjønn, som kan gå på bekostning av funksjonshemmedes muligheter for å bruke fartøyene.
NRK tar opp saken med «Metro Lekafjord» som ikke har krav til universell utforming, men som likevel har valgt å legge til rette med trinnfri atkomst og HC-toalett. Rederiet har hatt tett kontakt med både Handikapforbundet og Blindeforbundet som skryter av prosessen.
Denne konkrete saken omhandlet krav til eget toalett for mannskapet på båter, som ikke lot seg kombinere med HC-toalett, på grunn av størrelse på båten. Til sammenligning er det ikke krav til eget toalett for ansatte på tog, buss eller fly.
I dette tilfellet fikk de dispensasjon fra kravet om eget toalett for mannskapet, for å sikre HC-toalett.
Det er grunn til å tro at små metrobåter vil utgjøre en større del av fremtidens transportnettverk på sjø. Dagens regelverk for universell utforming på passasjerbåter og særdeles på mindre båter, fremstår utdatert og uklart, og ikke i tråd med målet om et likeverdig tilbud for alle passasjerer.

Marianne Sivertsen Næss (A)

Svar

Marianne Sivertsen Næss: Jeg syns det er positivt å se at rederier som Metro Opus AS satser på nybygg av fartøy som er tilpasset store brukergrupper. Rederiet har ønsket en høyest mulig grad av universell utforming på «Metro Lekafjord» for å sikre et godt transporttilbud for alle passasjerer.
Krav til universell utforming av passasjerskip følger av forskrift om bygging av skip § 7, forskrift om innenriks passasjerskip § 8D, og forskrift om bygging mv av hurtiggående fartøy § 33. Regelverket forvaltes av Sjøfartsdirektoratet, og er minimumskrav for nye og eksisterende skip.
Innkjøper av transporttjenester kan sette andre og strengere kriterier for å operere i et samband enn minimumskravene, inkludert å kreve universell utforming av fartøyene. Det vil være enklere å få til gode, universelle løsninger når man planlegger for et nybygg. Fredrikstad kommunes bybåter er et godt eksempel på at kombinasjon av trinnfri atkomst på land og båt til sammen utgjør en universelt utformet løsning. Disse båtene har samme lengde som «Metro Lekafjord» og andre lignende bybåter.
For Metro Lekafjord er det forskrift om bygging som kommer til anvendelse. Forskriften § 5 slår fast at passasjerskip i innenriksfart med største lengde under 15 meter som bygges, dimensjoneres og utstyres etter kravene i Nordisk båtstandard 1990 for yrkesbåter under 15 meter, anses å oppfylle kravene i forskriften. Nordisk båtstandard har imidlertid ikke krav til tilgjengelighet eller universell utforming.
Da Sjøfartsdirektoratet behandlet søknaden om dispensasjon fra kravet om at mannskapet på Metro Lekafjord skulle ha tilgang på eget toalett, understreket direktoratet at det var svært positivt at rederiet hadde søkelys på universell utforming, men at dette ikke kunne gå på bekostning av påkrevde fasiliteter for mannskapet. Videre påpekte direktoratet at tilgang på forskriftsmessige fasiliteter om bord er en forutsetning for et godt arbeidsmiljø.
I klagebehandlingen kom departementet, etter en skjønnsmessig helhetsvurdering, til et annet resultat enn Sjøfartsdirektoratet. Departementet konkluderte med at det i dette konkrete tilfellet forelå tilstrekkelige grunner for å innvilge dispensasjon, og viste særlig til fartøyets driftsmønster og størrelse. Saken viser fleksibiliteten i regelverket, som gjør det mulig for rederiene å velge løsninger som gir et universelt uformet transporttilbud til sjøs.