Skriftlig spørsmål fra Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) til finansministeren

Dokument nr. 15:1450 (2024-2025)
Innlevert: 03.03.2025
Sendt: 03.03.2025
Besvart: 07.03.2025 av finansminister Jens Stoltenberg

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG)

Spørsmål

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG): I Aftenposten 2. mars skriver tidligere Oljefond-sjef Knut N. Skjær og 46 andre samfunnsøkonomer at handlingsregelen ikke må stå i veien for økt støtte til Ukraina. På Politisk kvarter den 7. februar sa imidlertid finansministeren at et er "en farlig tanke å bryte handlingsregelen for å gi mer penger til Ukraina".
Mener han det fortsatt?

Begrunnelse

Kronikkforfatterne trekker blant annet frem føkgende argumenter for hvorfor det kan være riktig å bryte handlingsregelen for å hjelpe Ukraina:

"* Dersom Russlands angrep ikke stoppes, vil det innebære en eksistensiell trussel mot frihet og demokrati, ikke bare i Ukraina, men i hele Europa, medregnet Norge."

"* Vårt land står i en særstilling som finansiell stormakt i Europa. Det krigspregede gassmarkedet i 2022–23 ga staten, ifølge Finansdepartementet, en merinntekt på 1270 milliarder kroner, hovedsakelig betalt av våre europeiske naboer. Dette er penger vi mener må deles med våre brødre og søstre i Ukraina."

Kronikkforfatterne skriver videre:

"En støtte til Ukraina i den skala vi mener er krevet av oss, vil bryte med handlingsregelen slik den er blitt praktisert frem til nå. Men det vil ikke være i strid med intensjonen med handlingsregelen. Tvert imot – ved å gi Ukraina det landet trenger for å motstå overmakten, gjør vi nettopp det handlingsregelen var ment å gjøre: Bidra til å sikre et godt liv for våre etterkommere."

På Politisk kvarter den 7. februar sa imidlertid finansministeren at det det er "en farlig tanke å bryte handlingsregelen for å gi mer penger til Ukraina", og at det kun er aktuelt å øke støtten innenfor handlingsregelen. I lys av den siste ukens utvikling i internasjonal politikk, og i lys av det faktum at stadig flere samfunnsøkonomer tar til orde for å bryte med handlingsregelen for å stanse Putins angrepskrig mot Ukraina, hadde det vært interessant å vite om statsråden fremdeles mener at støtte til Ukraina kun skal gis innenfor handlingsregelen.

Jens Stoltenberg (A)

Svar

Jens Stoltenberg: Regjeringen står fast ved vår forpliktelse til å støtte Ukraina i deres kamp for frihet og uavhengighet. Ukrainsk og europeisk sikkerhet henger tett sammen. Det er derfor i vår interesse at Russland ikke vinner frem med sin folkerettsstridige angrepskrig mot Ukraina. Nå har regjeringen fått tilslutning fra partiene på Stortinget til en ekstraordinær tilleggspakke som øker den militære støtten til Ukraina med 50 mrd. kroner i år. Den samlede rammen for norsk støtte til Ukraina blir 85 mrd. kroner i 2025 og 205 mrd. kroner over Nansen-programmets varighet, frem til 2030. Denne enigheten mellom alle partier på Stortinget om en ekstraordinær tilleggspakke i 2025 understreker at Norge er samlet i støtten til Ukraina.
Regjeringen følger utviklingen i Ukraina tett og vurderer løpende behovene i dialog med ukrainske myndigheter og allierte land. Regjeringen legger vekt på at Nansen-støtten skal innrettes slik at vi oppnår størst mulig effekt.
Den økte støtten er klart innenfor handlingsregelen for bruk av oljepenger. Handlingsregelen tilsier at bruken av fondsmidler over tid skal følge den forventede realavkastningen av Statens pensjonsfond utland, som er anslått til 3 pst. Det finanspolitiske rammeverket er ikke til hinder for betydelig støtte til Ukraina. Jeg er opptatt av at støtten til Ukraina må skje innenfor rammeverket, ved at støtten inngår i en åpen og helhetlig prioritering, og føres på vanlig måte som bruk av fondsmidler.