Skriftlig spørsmål fra Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1444 (2024-2025)
Innlevert: 02.03.2025
Sendt: 03.03.2025
Til behandling

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V)

Spørsmål

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V): Hva vil statsråden foreta seg for å sikre at dyr som ikke er omfattet av viltloven eller dyrevelferdsloven, tas hånd om ved skade eller sykdom?

Begrunnelse

I mitt spørsmål om temaet til tidligere statsråd viste hun til at hun var kjent med problemstillingen og at temaet ville bli adressert i Dyrevelferdsmeldingen. Temaet er ikke adressert i meldingen.
Flere kommuner har avviklet viltnemdene sine og leier inn tjenester ved behov, for å dekke forpliktelsene etter viltloven. Tidligere tok ofte viltnemndene ansvar for dyr som ikke faller inn under deres mandat.
Dyrevelferdsloven hjemler husdyreieres ansvar overfor egne dyr med mulighet for straffesanksjon. Viltloven hjemler kommunenes ansvar for skadet storvilt og rovfugl, men vi har ingen tilsvarende ansvarsfesting for viltlevende smådyr og småfugl.
Hvis man finner et skadet viltlevende dyr som ikke er omfattet av viltloven, er det ingen offentlig instans som har ansvar for å hjelpe disse eller frakte de til veterinær. Dette ansvaret påligger etter dyrevelferdsloven hos vanlige folk uten dyrefaglig kompetanse. Dette gjelder også avlivning.
Ofte er det ikke praktisk mulig, enten fordi man ikke får tak i dyret, fordi man ikke har fysisk eller praktisk mulighet til å hjelpe det, eller ikke har en metode for å gi det en human død. I tillegg er det et smittevernaspekt i det; folk har ofte ikke den nødvendige kompetansen til å håndtere syke/smittefarlige dyr.

I praksis blir man ofte sendt i sirkel mellom politiet, mattilsynet og kommunen hvis man ber om hjelp til å fange inn og hjelpe et skadet dyr. Hvis du varsler, så er det ingen garanti for at noen vil ta ansvar og følge opp varselet.
Dette lovtomme rommet fører til unødig stress, redsel, skade og smerte hos dyr som burde fått hjelp eller fått slippe. Retten til faktisk hjelp burde gjelde for ALLE dyr.

I mange tilfeller er det frivillige organisasjoner som påtar seg disse redningsoppdragene. Tidligere denne uken fikk eksempelvis dyrebeskyttelsen Norge avdeling Mandal inn en svært skadet svane med store smerter, jf. https://www.l-a.no/nyheter/i/pPEB1X/skadet-svane-funnet-paa-lambertstranda
Disse organisasjonene påtar seg disse viktige oppdragene som regel uten offentlig økonomisk støtte. Slike organisasjoner finnes heller ikke over alt.

Svar

Svaret er ennå ikke tilgjengelig