Skriftlig spørsmål fra Liv Kari Eskeland (H) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1443 (2024-2025)
Innlevert: 02.03.2025
Sendt: 03.03.2025
Besvart: 07.03.2025 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Liv Kari Eskeland (H)

Spørsmål

Liv Kari Eskeland (H): Hva er til hinder for at flere kontroller av tunge kjøretøy som skal registreres i Norge gjøres med digitale samsvarserklæringer?

Begrunnelse

Når et tungt kjøretøy skal godkjennes i Norge, må det dokumenteres at det oppfyller alle tekniske krav. En måte å gjøre dette på er gjennom samsvarserklæringer, der produsenten eller importøren bekrefter at kjøretøyet eller enkelte komponenter er i samsvar med gjeldende regelverk. Dette kan redusere behovet for manuelle kontroller og dermed øke kapasiteten hos Statens vegvesen.
Ifølge Statens vegvesen (SVV) er det negativt vedtak (ikke godkjent) ved fem prosent av kontrollene. Dette er nærmest utelukkende dokumentfeil, dvs. feil i papirene. Ikke tekniske feil, eller noe som går ut over trafikksikkerheten eller har andre praktiske konsekvenser for samfunnet.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Regelverket for godkjenning av kjøretøy skal sikre at biler og tilhengere som godkjennes ivaretar kravene til trafikksikkerhet, brannsikkerhet, miljø og like konkurransevilkår.
Statens vegvesen har opplyst at det i harmonisert EØS-regelverk, er blitt strengere rutiner for dokumentasjon og testing av kjøretøy ved godkjenning og registrering. Bakgrunnen for dette er teknologisk utvikling, økt kompleksitet i regelverket samt enkelte profilerte saker i kjøretøyindustrien.
Ved nasjonal enkeltgodkjenning i Norge kan dokumentasjon på at det aktuelle kjøretøyet oppfyller kravene i regelverket utstedes av akkreditert, teknisk prøveinstans eller fabrikant. I Norge har vi ingen slik prøveinstans, og dokumentasjon på oppfylte krav ved enkeltgodkjenning vil derfor ofte utstedes av fabrikant. Fabrikanten er som hovedregel pålagt å fremlegge underlagsmateriale for å sikre at kjøretøyet er i tråd med de tekniske kravene i regelverket.
Til tross for varierende kvalitet på fremlagt underlagsmateriale, ble det i 2022 forskriftsfestet at noen få krav kunne dokumenteres ved en samsvarserklæring fra fabrikanten. Disse kravene vurderes å ikke være av vital betydning for trafikksikkerheten, og kravene kan etterprøves ved kontroll.
Godkjenningsprosessen ved nasjonal enkeltgodkjenning av kjøretøy er utarbeidet i nært samarbeid med bransjen. Prosessen skal sikre likebehandling og være effektiv, og foregår i to trinn. Første trinn er at en saksbehandler vurderer den innsendte dokumentasjonen, som skal vise at kjøretøyet overensstemmer med de tekniske kravene i regelverket, og derfor er trafikksikkert. Deretter skal hallkontrolløren vurdere det fysiske kjøretøyet etter at dokumentasjonen er anbefalt godkjent. Intensjonen med dette er at de fleste avvik skal være utredet og korrigert før kjøretøyet vises i kontrollhallen.
På tross av dette opplyser Statens vegvesen at kjøretøyet ikke blir godkjent i nærmere 10 prosent av sakene ved kontroll i hall. Mange kjøretøy har heller ikke tilfredsstillende dokumentasjon ved dokumentkontroll. Årsaken til at kjøretøyene ikke blir godkjent er da at de ikke oppfyller de relevante kravene i regelverket.
Det er en forutsetning for en effektiv godkjenningsprosess, og da også for bruk av samsvarserklæringer, at bransjen har tilstrekkelig kompetanse og innsikt i det gjeldende regelverket. God innsikt i regelverket er helt avgjørende for å bygge trafikksikre kjøretøy og utstede riktig dokumentasjon etter gjeldende krav.
Statens vegvesen opplyser at deres erfaring tilsier at en viktig årsak til at kjøretøy ikke blir godkjent, er at regelverket oppleves som komplekst for store deler av bransjen. Ifølge Statens vegvesen erkjenner bransjen også dette selv, og ser derfor viktigheten av å starte arbeidet med kompetanseheving. Jeg mener vi skal avvente effekten av slike kompetansehevende tiltak før det eventuelt vurderes å utvide bruken av samsvarserklæringer i forbindelse med nasjonal enkeltgodkjenning.