Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1438 (2024-2025) Innlevert: 01.03.2025 Sendt: 03.03.2025 Besvart: 12.03.2025 av digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne O. Tung
Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG): Stadig flere opplever å få opp KI-bilder og videoer på sosiale medier, som bidrar til å vanne ut skillet mellom reell informasjon og KI-generert innhold. Mange brukere tror også innholdet er ekte, og risikerer å bli lurt. Å pålegge obligatorisk merking av KI-innhold på sosiale medier kan gjøre det mer oversiktlig hva som er ekte og ikke. Vil regjeringen gå inn for dette og gå i dialog med selskapene for å få implementert slik merking?
Karianne O. Tung: Jeg er enig med representanten Zurbuchen Heiberg at bruk av kunstig intelligens på denne måten kan skape tvil om hva som er ekte informasjon og I eller meningsytringer. Dette kan ha konsekvenser for demokratiet og kan i ytterste konsekvens undergrave tilliten til vårt politiske system, og også til Kl-teknologien. I Norge har vi et godt, teknologinøytralt regelverk. Samtidig arbeider vi med å innføre EUs forordning om kunstig intelligens i norsk lov, med sikte på at loven skal kunne gjelde fra samme tidspunkt som for resten av landene i EU/EØS, dvs. sommeren 2026. Kl-forordningen inneholder bestemmelser (artikkel 50) som stiller krav om tydelig merking av Kl-generert innhold. Kravene stilles både til utviklere av Kl-systemer og de som tar slike systemer i bruk. Kl-forordningen ble vedtatt i EU i mai 2024 og Norge samarbeider nå med de andre EØS/EFTA-landene om rask innlemming av forordningen i EØS-avtalen. Jeg har fått utredet og vurdert etableringen av ny nasjonal forvaltningsstruktur for håndheving av Kl-forordningen med sikte på å ha den på plass når forordningen skal begynne å gjelde. Forordningen om Digital Markets Act (OSA) gjelder allerede i EU. Regjeringen har slått fast at denne skal innføres i Norge og arbeidet med dette er i gang. EU-kommisjonen har blant annet innledet en formell prosedyre mot Meta (eieren av Facebook) under OSA, med anklager om at Facebook og lnstagram bryter forordningen gjennom blant annet å tillate villedende markedsføring av politisk innhold. Det er avgjørende at store plattformer respekterer regelverket, da mange, ikke minst barn og ungdom, vil bli eksponert for Kl-generert innhold på slike plattformer. Stortinget har ellers flere ganger stilt spørsmål om behovet for ny nasjonal regulering utover Kl-forordningen. En arbeidsgruppe nedsatt av regjeringen som blant annet skulle vurdere i hvilken grad det var behov for ytterligere nasjonal regulering av Kl, la fram sin rapport i november 2023. Når det gjelder reguleringsbehov utover det som vil følge av Kl-forordningen, understreker arbeidsgruppen at norsk lovgivning i all hovedsak er teknologinøytral. Gruppen peker likevel på at de enkelte sektorene har et særlig ansvar for å identifisere eventuelle reguleringsbehov som følger av utviklingen innen Kl i egen sektor. Dette er arbeid regjeringen følger opp fortløpende. Regjeringen arbeider altså langs flere akser for å sikre at Kl-generert innhold ikke skal kunne brukes til å lure folk og spre desinformasjon.