Skriftlig spørsmål fra Guri Melby (V) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1436 (2024-2025)
Innlevert: 28.02.2025
Sendt: 03.03.2025
Besvart: 12.03.2025 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Guri Melby (V)

Spørsmål

Guri Melby (V): Mener kunnskapsminsteren at formålet med grunnskoletilskuddet er å heve kvaliteten i skolen og at Oslo kommune kommer bedre ut av det nå enn før endringene i inntektssystemet ble gjort?

Begrunnelse

I spørretimen 12.02.25 utfordret spørsmålsstiller kunnskapsminsteren på at regjeringen prioriterer opprettholdelsen av skolestruktur gjennom grunnskoletilskuddet, ofte referert til som grendeskoletilskuddet, fremfor å satse på å bruke disse pengene på kvalitet i skolen, mer tid til kontaktlærere eller å bekjempe skolemiljøutfordringer. I 2022 ble det innført et eget grunnskoletilskudd innenfor inntektssystemet, der kommunene får tilskudd etter antall grunnskoler i kommunen. Inntektssystemutvalget vurderte at dette er et eksempel på en omfordeling innenfor inntektssystemet som legger en føring på hvordan kommunene skal organisere seg, selv om det ikke er en formell binding på bruken av midlene. Utvalget mente denne typen omfordeling er uheldig, og bør i størst mulig grad unngås. Tilskuddet ble anbefalt avviklet og at dette er midler som i stedet burde vært fordelt etter ordinære kriterier, slik at kommunene selv kan prioritere bruken av disse midlene. Regjeringen bruker i 2025 1 364,3 mrd. på denne delen av inntektssystemet. På tross av anbefalingene fra inntektssystemutvalget. I spørretimen argumenterte kunnskapsminsteren for at Oslo kommune kom spesielt godt ut av ordningen med grunnskoletilskudd. I Oslo er det 150 barne- og ungdomsskoler, tilskuddet er på 0,5 millioner og utgjør 75 millioner fordelt på 150 grunnskoler og til sammen 65 664 elever. Samtidig som Oslo taper 600 millioner årlig på helheten i det nye inntektssystemet som grunnskoletilskuddet er en del av.

Kari Nessa Nordtun (A)

Svar

Kari Nessa Nordtun: Det er bredt flertall på Stortinget om at det er et mål å legge til rette for at barn skal få gå på nærskolen. Et prinsipp som også er lovfestet i Opplæringsloven. Vi vet også at skoler mange steder brukes utover skoletiden som samlingssted for lek, for møter og for små og store arrangementer for frivilligheten og lokalsamfunn.
Grunnskoletilskuddet er en del av kommunenes frie inntekter som gis med en særskilt fordeling og utgjør 1,364 mrd. kroner i 2025. Det er om lag 1,5 prosent av årlige offentlige utgifter til grunnskole. Fordi tilskuddet gis som en fast sats per skole i kommunen, gir det samlet sett en viss omfordeling av midler mellom kommuner, sammenlignet med en fordeling etter de ordinære kriteriene i inntektssystemet. I 2025 ville Oslo fått totalt om lag 94,2 millioner kroner mer dersom grunnskoletilskuddet hadde blitt avviklet og midlene fordelt med et likt beløp per innbygger gjennom innbyggertilskuddet. Dette ville utgjort netto 131 kroner per innbygger. Det er ofte mer økonomisk krevende å drive mindre nærskoler enn store sentraliserte grunnskoler. Og tilskuddet har som hensikt å bidra til å støtte opp om de kommuner som merker dette mest i sine driftskostnader.
I spørsmålet står det at kunnskapsministeren argumenterte for at «Oslo kommune kom spesielt godt ut av ordningen med grunntilskudd.» Dette er feil. I mitt svar sa jeg at «Oslo kommuner er den største mottakeren av grunnskoletillegget. At Oslo har flest skoler og dermed nyter størst tilskudd beløpsmessig knyttet til tilskuddet». Svaret var ment å opplyse debatten, og påpeke tilskuddets riktige benevnelse.
Grunnskoletilskuddet bidrar til å hjelpe kommuner til å lage gode nærskoler og opprettholde gode nærmiljøer over hele landet. Det bidrar forhåpentligvis også til at alle i Oslo får gå på en skole i nærheten av der de bor. Det er en viktig kvalitet i det norske fellesskapssamfunnet.
Regjeringens mål er å skape en god fellesskole der elevene lærer, trives og opplever mestring. Alle elever fortjener en god skole, uansett hvor de bor og hvor de kommer fra. Kommunene må gi det skoletilbudet som opplæringsloven med forskrifter krever. Det innebærer blant annet at elevene har rett til et trygt og godt skolemiljø, og at skolene må tilpasse opplæringen slik at alle elevene kan oppleve læring og utvikling ut fra sine forutsetninger. Kommunene må selv prioritere bruken av grunnskoletilskuddet.