Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1435 (2024-2025)
Innlevert: 28.02.2025
Sendt: 03.03.2025
Besvart: 10.03.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Undertegnede har flere ganger utfordret statsråden rundt ventetidene for å få høreapparat i Norge. Nylig kunne vi lese i Harstad Tidende om en pasient som har fått beskjed om at han må vente i 2 år for å få høreapparat.
Er det akseptabelt og i tråd med statsrådens ventetidsløft å måtte vente i 2 år før man får et høreapparat, og vil statsråden gjennomføre noen konkrete grep for å redusere disse ventetidene?

Begrunnelse

Ventetidene på høreapparat er svært lange, og fortsetter å bli lenger. I Harstad Tidende fortelles det om en mann som har fått beskjed om at det er to års ventetid på høreapparat (https://www.ht.no/nyheter/i/XjOP77/lang-ventetid-for-hoereapparater-gaar-utover-psyken-og-mitt-sosiale-liv). Mannen beskriver sterk fortvilelse, og at hørselsutfordringene har gått utover hans psyke og sosiale liv.
Det er svært alvorlig med så lange ventetider på hørselshjelp, og vi vet nedsatt hørsel kan føre til økt ensomhet og isolasjon. God hørsel med hjelp av høreapparat kan på den andre siden forebygge demens. Dette står i sterk kontrast til statsrådens ventetidsløft all den tid vi vet at ventetiden er mye kortere hos private. I fjor var ventetidene rundt ett år, men har økt drastisk etter ventetidsløftet ble lansert.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Jeg er enig med representanten Hoksrud i at det er for lange ventetider for tilpassing av høreapparat. I alle helseregioner er det stor pågang av pasienter med øre-, nese- og halssykdommer (ØNH), og en stor andel er henvist for høreapparattilpassing. I arbeidet med Ventetidsløftet er det i alle regioner igangsatt tiltak for å redusere ventetidene innen ØNH.
Representanten viser til et oppslag i Harstad Tidende om en pasient som har fått beskjed om svært lang ventetid på høreapparat.
I foretaksmøtet med Helse Nord RHF og de andre regionale helseforetakene den 19. februar i år ble det stilt krav om ytterligere tiltak for å redusere ventetider, i tillegg til tiltakene som allerede er igangsatt. I protokollen fra møtet står det blant annet følgende; «reduksjonen i antall ventende og ventetid for påbegynt helsehjelp krever i tillegg til allerede igangsatte tiltak også utstrakt bruk av kvelds- og helgepoliklinikker der personell som ønsker å jobbe mer får muligheten til det innen områder med ventetidsutfordringer, økt bruk av avtalespesialister og økt kjøp fra private – ved at eksisterende avtaler med private utnyttes ytterligere eller utvides, og ved at det raskt inngås nye avtaler der det vil ha størst effekt for å redusere ventetidene. For å utnytte all tilgjengelig kapasitet vil det også være behov for samarbeid på tvers av helseforetak og sykehus. Tiltakene må vedvare så lenge det er behov for å kunne være sikker på at styringsmålene nås. I tillegg er det viktig at det fremdeles jobbes aktivt med tiltak som vil øke kapasiteten og effektiviteten også på lengre sikt, som for eksempel bedre ansvars- og oppgavedeling, fjerning av tidstyver, økt bruk av ny teknologi og digitale løsninger, behovsstyrt poliklinikk og digital hjemmeoppfølging, reduksjon av unødvendige kontroller, samt styrket langsiktig samarbeid med private aktører».
Helse Nord RHF har fulgt opp dette styringskravet med tiltak innen en rekke fagområder. ØNH er det fagområdet i Helse Nord som har størst utfordringer både når det gjelder antall langtidsventende og totalt antall ventende. Pasienter som venter på audiologi, hørsels-utredning og evt. tilpassing av høreapparat utgjør omtrent halvparten av alle pasienter som venter på behandling. En kombinasjon av lange ventelister for hørselsutredning og mangel på audiografer, har skapt ekstra utfordringer for denne pasientgruppen.
I arbeidet med Ventetidsløftet har det innenfor fagområdet ØNH vært gjennomført flere tiltak i Helse Nord og flere er igangsatt de siste ukene. Helse Nord RHF har gitt departementet informasjon om følgende tiltak:
-Ambulering (utleie) av audiografer fra Nordlandssykehuset, som har noe ledig kapasitet, til Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) som har store kapasitetsutfordringer og lengst ventetid. Tiltaket vil omfatte ca. 400 pasienter innen mai 2025.
-Ny anskaffelse (kjøp fra private) av generell poliklinikk i Tromsø (gjeldende fra 3. mars 2025). Avtalen har et omfang på inntil 1 400 pasienter innen ØNH.
-Økt bruk av avtalespesialister med tilbud om ekstra honorering for utvidet arbeidstid. Dette gjelder nyhenviste pasienter som overføres fra sykehus.
-Etablering av ny avtalespesialist i Finnmark (Alta), som har fått overført pasienter fra venteliste i Finnmarkssykehuset. Tilbudet omfatter ca. 500 pasienter.
-Etter foretaksmøtet 19. februar 2025 er det fra 25. februar til 25. juni tilbudt ekstra honorering for poliklinikk utenfor ordinær arbeidstid innen fagområder med størst utfordring med langtidsventende. ØNH er et av disse fagområdene.

Disse og andre tiltak skal sikre en aktivitet slik at styringsmålene som er satt for Helse Nord RHF nås.
I tillegg er det viktig at det fremdeles arbeides aktivt med tiltak som vil øke kapasiteten og effektiviteten også på lengre sikt, som for eksempel bedre ansvars- og oppgavedeling, fjerning av tidstyver, økt bruk av ny teknologi og digitale løsninger, behovsstyrt poliklinikk og digital hjemmeoppfølging og reduksjon av unødvendige kontroller.