Skriftlig spørsmål fra Siv Mossleth (Sp) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1431 (2024-2025)
Innlevert: 28.02.2025
Sendt: 03.03.2025
Besvart: 10.03.2025 av landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen

Siv Mossleth (Sp)

Spørsmål

Siv Mossleth (Sp): Veterinærtjenesten innenfor produksjonsdyrpraksis er under press i hele landet, i følge en grundig gjennomgang gjennomført på oppdrag av LMD i 2023. Tre av de seks hovedanbefalingene rapporten anbefalte omhandler digitalisering.
Kan landbruks- og matdepartementet ta ansvar for videreføringen av DigiVet gjennom å sikre en nødvendig finansiering, forankring og utvikling av en nasjonal digital satsing i en næring som er blitt hengende etter i digitaliseringen?

Begrunnelse

Digitale Helgeland, et kommunalt oppgavefellesskap for 17 kommuner på Helgeland, jobber for å fremme innovasjon og teknologisk utvikling innen mange forskjellige fagområder.
I 2023 ble det gjennomført en grundig gjennomgang av tilgang på veterinærtjenester i Norge på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet (LMD), som slår fast at veterinærtjenesten er under press i hele landet. Veterinærene er presset, kapasiteten sprengt og rekrutteringen svikter, og kommunene sliter med å følge kravene i dyrehelsepersonelloven.
Med bakgrunn i denne rapporten har Digitale Helgeland ledet prosjektet Digitalisering av Veterinærtjenesten (DigiVet), som ble initiert av helgelandskommuner for å undersøke om digitalisering kan forbedre og effektivisere veterinærtjenesten. Prosjektet har involvert veterinærer, produsenter, kommuner og relevante myndigheter gjennom intervjuer, feltobservasjoner og verksteder. Innsiktsarbeidet viser at veterinærtjenesten preges av manuelle prosesser, dårlig integrerte systemer og unødvendig tidsbruk på administrasjon, noe som gjør arbeidet tungvint for både veterinærer og produsenter. Funnene gjelder hele landet. Det offentlige har ikke tatt helhetlig ansvar for digitalisering i landbrukssektoren, noe som har ført til fragmenterte data og manglende oversikt.
Prosjektet DigiVet har vist at digitalisering kan:
· Effektivisere oppdragsstyring og ressursbruk i veterinærtjenesten
· Redusere tid brukt på administrasjon og gi mer tid til dyrehelse
· Styrke matsikkerheten og dyrevelferden gjennom bedre datadeling
· Sikre bedre grunnlag for politikkutforming og kriseberedskap

Hovedanbefalingene fra prosjektet er utvikling av et nasjonalt system for datadeling i landbrukssektoren og et nasjonalt samhandlingsverktøy for veterinærtjenesten. For å få til dette må lovgivende og styrende departement ta eierskap til at utvikling av nasjonal løsning, og sørge for nødvendig finansiering og regelverk som muliggjør implementering. Prosjektet har blitt presentert for tidligere landbruks- og matminister, og for departementets faglige ledelse.
Ny nasjonal digitaliseringsstrategi setter ambisiøse mål for digitaliseringen av Norge. Digitalisering av veterinærtjenesten er et konkret skritt i riktig retning.

Nils Kristen Sandtrøen (A)

Svar

Nils Kristen Sandtrøen: Tilstrekkelig tilgang på veterinærer er avgjørende for å ivareta dyrehelse, dyrevelferd og mattrygghet, og for at vi kan ha et aktivt landbruk i hele landet. Det har over tid vært utfordringer med å rekruttere veterinærer mange steder i landet. Denne regjeringen tar situasjonen på alvor.
På oppdrag fra LMD har en bredt sammensatt arbeidsgruppe levert en helhetlig og grundig utredning av tilgangen til veterinærtjenester i Norge. Rapporten viste at utfordringene er kompliserte og sammensatte, og at det ikke finnes raske eller enkle løsninger på alle utfordringene. Hovedutfordringen er færre og mer spredte husdyrbruk, som fører til et redusert behov for praktiserende veterinærer på dagtid. Utfordringene er størst i områder med lange reiseavstander og få husdyrbesetninger. Flere veterinærer velger stillinger i klinikker, da de etterlyser faglig veiledning, et kollegialt fellesskap og rammer for arbeidet, for eksempel satt i system gjennom en mentorordning.
Arbeidsgruppen har anbefalt en rekke tiltak som kan bidra til å rekruttere og beholde veterinærer i klinisk produksjonsdyrpraksis i distriktene. På grunn av kompleksiteten er det ingen enkelt-tiltak som alene vil løse utfordringene.
Selv om Staten, over Landbruks- og matdepartementets budsjett, bidrar gjennom et øremerket tilskudd til veterinærtjenester er det kommunene som har ansvaret for veterinærdekningen.
Landbruks- og matdepartementet har prioritert å løfte fram satsinger og initiativer som er anbefalt av arbeidsgruppen, og som anses særlig målrettede. Under følger informasjon om noen slike initiativer.
Regjeringen satser på utvikling av en mentorordning som kan bidra til bedre rekruttering av veterinærer i produksjonsdyrpraksis i distriktene. Dette er et tiltak arbeidsgruppen anser å være treffsikkert. Stortinget har i 2023, 2024 og 2025 bevilget penger til et omfattende pilotprosjekt som skal:
• Bygge opp en mentorordning i distriktene.
• Utvikle en plattform som kobler behov for- og tilbud av veterinære tjenester.
• Organisere en refusjonsordning for enkelte kurs nødvendig for å drive produksjonsdyrpraksis.

Pilotprosjektet skal etter planen ferdigstilles ila høsten 2025, med en anbefaling om hvordan en velfungerende landsdekkende ordning bør se ut.
Ett annet konkret tiltak i arbeidsgruppas rapport var å øke antall studieplasser ved NMBU Veterinærhøgskolen, som et bidrag til å bedre tilgangen til veterinærtjenester i Norge. Stortinget har gjennom revidert budsjett 2024, og budsjett for 2025 vedtatt en samlet økning på 20 studieplasser.
Arbeidsgruppen hadde kun ett forslag til tiltak som konkret er knyttet til digitaliseringsområdet: «Etablere forvaltningsstøtte og digitale løsninger for kommunens oppgaver med Veterinærdekning». Dette er begrunnet i at dagens forvaltning av det øremerkede tilskuddet til veterinærdekning preges av manuelle og tungvinte arbeidsprosesser, med stort potensial både med hensyn til forenkling/ressursbesparing, kvalitetssikring og et tydelig behov for forvaltningsstøtte i kommunene.
Landbruksdirektoratet er i gang med å vurdere mulige, digitale tjenester. Hensikten er å bidra til å identifisere utfordringer, gi forvaltningsstøtte og effektiv ressursbruk for veterinærer og kommuner – som begge har forskjellige roller og behov når det gjelder veterinærtjenester.
Jeg mener delprosjektet DigiVet som er et kommunalt initiert oppgavefelleskap mellom en rekke kommuner i «Digitale Helgeland», er et bra initiativ. Det er gjort interessante funn i DigiVet, som har likhetstrekk med noen av funnene til arbeidsgruppa nedsatt av Landbruks- og matdepartementet. Prosjektet understreker at digitale muligheter kan positivt påvirke tjenesteytingen og ressursbruk både hos veterinærer, dyreeiere og i forvaltningen.
Departementet har vært opptatt av samhandling mellom ulike initiativ som har treffpunkter og sammenfallende formål, og har tatt til orde for god dialog og erfaringsutveksling mellom det nevnte pilotprosjektet, Landbruksdirektoratets pågående utredning, DigiVet-prosjektet og involvering av kommunesektoren.
Kommunene har det lovpålagte ansvaret for tilstrekkelig veterinærdekning. Flere tiltak i rapporten handler om hva kommuner selv kan gjøre. Som landbruks- og matminister er jeg glad for alle gode initiativ i kommune-Norge som kan bidra til å redusere utfordringene vi står ovenfor. Generelt har ikke Landbruks- og matdepartementet ansvar for å følge opp kommunale initiativer. Hvordan kommunene selv finner gode løsninger, samhandler med hverandre og andre relevante aktører, søker fellesløsninger, læringsarenaer og finansieringsløsninger har betydning for veterinærdekning.