Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1419 (2024-2025)
Innlevert: 27.02.2025
Sendt: 28.02.2025
Besvart: 10.03.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Kan statsråden gjere greie for utviklinga innan døgnplassar i Barne- og ungdomspsykiatrien siste 5 år, og om kva som er målet for styrking av tilgangen til døgnplassar i BUP i dei ulike helseføretaka?

Begrunnelse

Fleire er med rette bekymra for at nedbygging av døgnsplassar innen barne- og ungdomspsykiatrien har gått for langt, og at det fører til at barn og unge ikkje får den helsehjelpa dei treng. Det har i fleire vedtak og meldingar blitt lagt føringar for at døgnplassar og kapasitet må aukast.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: De aller fleste pasientene i psykisk helsevern får poliklinisk eller ambulant behandling. Dette gjelder særlig barn og unge. Ved å tilby behandling i kjente omgivelser, involvere familien og tilpasse behandlingen til den enkeltes behov, kan man oppnå bedre resultater og støtte barnets utvikling på en mer helhetlig måte. Noen barn og unge med alvorlige, langvarige og sammensatte behov trenger også døgnbehandling i perioder. De siste fem årene har vi sett en relativt stabil utvikling i antall døgnplasser innen psykisk helsevern barn og unge (PHBU), med 3 døgnplasser per 10 000 innbyggere. Fra 2022 til 2023 var det en svak økning i nasjonale tall for døgnplasser i tjenestene til barn og unge.
En bredt sammensatt faggruppe har vurdert behovet for endring i tjenestene fram mot 2040. I rapporten «Framskrivningsmodell for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling» anbefales det at kapasitet til behandling og oppfølgning av barn og unge i spesialisthelsetjenesten bør styrkes. I tråd med analysene av framtidige behov for tjenester innen psykisk helsevern barn og unge er det behov for økning av kapasitet. Framskrivningene viser 0,9 prosent økning i liggedøgn og 4,6 prosent økning i polikliniske behandling fra 2019 til 2040 på nasjonalt nivå. Det er i framskrivningene tatt høyde for demografiske endringer og utvikling av tilbud som kan endre behovet for innleggelser.
Framskrivingsrapporten er et av flere viktige verktøy for de regionale helseforetakene i arbeidet med å beregne behovene framover. I rapporten pekes det blant annet på at samarbeidet mellom PHBU og kommunene bør videreutvikles for å aktivt følge opp sårbare grupper som barn i barnevernet, barn som vokser opp med stor sosial risiko, barn av foreldre med alvorlig sykdom mv. Rapporten anbefaler også særlig oppmerksomhet mot spiseforstyrrelser, hvor det har vært en vekst over tid. Spiseforstyrrelser er en av de mest alvorlige psykiske lidelsene for barn og unge og i 2021 stod pasienter med spiseforstyrrelser for 30% av samlet forbruk av liggedøgn i PHBU nasjonalt.
Jeg vil følge med på utviklingen i døgnplasser fremover og regjeringen har i Opptrappingsplan psykisk helse satt som resultatmål at vi skal hindre nedbygging av sengeplasser og sikre at døgnkapasitet i psykisk helsevern er på et nivå som møter behovet for å ivareta barn, unge og voksne med alvorlig psykisk lidelse som har behov for døgnbehandling. Det har ikke vært tid til å innhente svar fra regionene om mål i det enkelte helseforetak, men Helsedirektoratet utvikler indikatorer for å følge med på dette og andre resultatmål i opptrappingsplanen.
Som nevnt over vil utvikling av tilbud kunne påvirke behovet for innleggelser. Det viktigste vi gjør er å gi lett tilgang til hjelp og behandling som er tilpasset barn og unges ønsker og behov. Dette kan både forebygge at problemene vokser seg større og forebygge innleggelser. Jeg vil særlig nevne innføringen av vurderingssamtaler i psykisk helsevern barn og unge. Vi vet at mange kan bli sykere av å vente for lenge, og tidlig avklaring er viktig uavhengig av om du skal få hjelp videre i tjenesten eller få oppfølging lokalt. Da kommer flere raskt i gang og vi kan forebygge bedre.
I tråd med Hurdalsplattformen har de regionale helseforetakene derfor hatt i oppdrag å legge til rette for vurderingssamtaler i psykisk helsevern barn og unge. Dette er viktig for å få en god start på forløpet. Mange helseforetak har arbeidet godt med dette over lang tid, i samarbeid med kommunene. Regjeringen er spesielt opptatt av at kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten tar felles ansvar for barn og unge som har behov for utredning og behandling. En viktig satsing er også FACT ung-team, en samhandlingsmodell mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen. Her er det team som gir hjelp til barn og unge med behov for langvarig og sammensatt innsats fra flere hjelpetjenester. Modellen tilbyr en helhetlig og fleksibel oppfølging som tilpasses den enkeltes behov. Behandlingen tilbys i ungdommens naturlige miljø og kan såldes forebygge innleggelser. Dette vil hjelpe ungdommen med å opprettholde tilknytning til sitt vanlige liv og miljø, noe som er viktig for deres utvikling og trivsel.