Jenny Klinge (Sp): Gitt at statsråden er samd i at Deltakarlova sin intensjon er å forebygge konsentrasjon av eigarskap og rettigheiter hos enkeltaktørar og å unngå at norske ressursar hamnar på utanlandske hender, korleis ser ho på den aktuelle problematikken kring konsesjonar til krillfiske i Antarktis?
Begrunnelse
Fiskeridirektoratet har gjeve sju konsesjonar til krillfiske i Antarktis. Tre av desse konsesjonane er i bruk i dag. Alle desse, samt ein som enno ikkje er teken i bruk, høyrde til Aker Biomarine AS. I fjor var både fartøy og konsesjonar selde til eit nytt selskap der amerikanske American Industrial Partners har kontrollen. Det betyr at alle operative konsesjonar er under utanlandsk kontroll. Nærings- og fiskeridepartementet har no ei sak til vurdering der dette salet skal vurderast i forhold til deltakarlova.
Selskapet Rimfrost har to konsesjonar som mellom anna vart gjeve for å sikre teknologisk mangfald i haustemetodane. Desse er førebels ikkje tekne i bruk. Men eit skip for å nytte ny teknologi, med betre ressursutnytting og lågare klimaavtrykk er bestilt. No framstår det som Aker også vil nytte opsjon på dette skipet og nytte det med dei eksisterande fangstmetodane for sin fjerde konsesjon. Det vil i så fall gje dei ein endå meir dominerande posisjon, og kunne bremse teknologiutviklinga på dette området.
I praksis er situasjonen dermed slik at eit utanlandsk-kontrollert selskap i dag er i ferd med å få monopol på utnyttinga av norske krillressursar i Antarktis. Dette er slik eg ser det i strid med deltakarlova. At norske fiskeriressursar no er under utanlandsk kontroll er i seg sjølv særs bekymringsfullt, og må handsamast politisk. For å sikre sterk norsk representasjon i Antarktis bør styresmaktene også bidra til at meir enn ein aktør kan delta i fisket. Som kjent var dette også ein føresetnad da konsesjonane blei utlyst.