Skriftlig spørsmål fra Himanshu Gulati (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1415 (2024-2025)
Innlevert: 27.02.2025
Sendt: 27.02.2025
Besvart: 06.03.2025 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Himanshu Gulati (FrP)

Spørsmål

Himanshu Gulati (FrP): Er det riktig forstått at for å få jobb i skolen er det ofte et krav at man må ha gjennomført studiet (tatt eksamen i) «Norsk som 2. språk», men at for å for å få opptak til dette studiet så må man ha jobb i skolen og få en bekreftelse fra arbeidsgiver om at man er ansatt i skolen, og vil statsråden eventuelt ta initiativ for å løse opp i denne "høna og egget" situasjonen/hindringen som mange, ikke minst ukrainere i Norge (inkludert med lærerbakgrunn fra hjemlandet), opplever når de ønsker å komme seg inn i arbeid i skolesektoren?

Begrunnelse

Det har vært en bekymringsfull nedgang i antall søkere til lærerstudiet de siste årene.
Jeg har nylig blitt kontaktet vedrørende situasjonen til flere ukrainere i Norge, som ønsker og aktivt forsøker å komme seg inn i arbeid i skolesektoren. Dette gjelder også noen som har vært i Norge i opp mot 10 år.
Jeg er blitt fortalt at det som oftest er krav om at man må ha gjennomført studiet (tatt eksamen i) «Norsk som 2. språk» for å få jobb i skolen, men at man for å få opptakt til dette studiet å ha jobb i skolen og få en bekreftelse fra arbeidsgiver om at man er ansatt. Dette medfører visstnok at en del som ønsker å både ta denne eksamen og komme seg inn som ansatt i skolen, opplever å bli holdt utenfor.

Kari Nessa Nordtun (A)

Svar

Kari Nessa Nordtun: Jeg er opptatt av at vi tar i bruk ukrainske fordrevnes medbrakte kompetanse, og at personer med pedagogisk utdanning fra hjemlandet får muligheten til å jobbe i norsk barnehage og skole. Kommunene rapporterer om mangel på personell og personell med riktig kompetanse for å gi et godt tilbud til fordrevne fra Ukraina. Dette er også bakgrunnen for at KD blant annet har finansiert et etterutdanningstilbud ved OsloMET og NAFO som gir en innføring i norsk barnehage og skole, rettet mot personer med pedagogisk bakgrunn fra hjemlandet. Tilbudet ble pilotert våren 2024 og gjennomføres som ordinært tilbud høsten 2025 for første gang. Tilbudet er populært og har stor søkning.
I opplæringsloven er det kvalifikasjonskrav knyttet til ansettelse i lærerstillinger. Det er ikke et generelt krav om at ansettelse som lærer krever at læreren har et visst nivå av norskferdigheter. Det er imidlertid et krav om at kommunen og fylkeskommunen skal sørge for at de som blir ansatt i lærerstilling med yrkesgodkjenning fra utlandet har ferdigheter og innsikt i norsk språk, i norske samfunnsforhold og i skoleforhold som er nødvendige for stillingen. For ansettelse i andre stillinger enn lærerstillinger, er det ikke oppstilt spesifikke krav, og det er i utgangspunktet opp til skoleeierne hvem de ønsker å ansette. Jeg vil oppfordre kommunene og fylkeskommunene til å benytte handlingsrommet de har til å ta i bruk kompetansen til ukrainske fordrevne i skolevirksomheten.
Representanten har i spørsmålet pekt på studium i norsk som andrespråk. Dette studiet handler ikke om hvilket språknivå læreren selv er på, men skal gi læreren særskilt kompetanse i det å undervise elever som ikke har norsk som morsmål. Det er ikke et krav i regelverket om å ha gjennomført studiet norsk som andrespråk for å bli ansatt i lærerstilling.
Det er kommuner, fylkeskommuner og private eiere som skal sørge for rett og nødvendig kompetanse i barnehagen og skolen. Staten støtter opp under dette ansvaret bl.a. gjennom satsingene på videreutdanning for barnehagelærere og lærere i skolen. Gjennom disse ordningene kan lærere som er ansatt i barnehage og skole søke om videreutdanningstilbud i en rekke fag/fagområder og arbeidsgiver kan få økonomisk støtte fra staten til å dekke kostnader ved at ansatte deltar på videreutdanning. I 2025 tilbys det videreutdanning i bl.a. norsk og andrespråkspedagogikk for lærere i skolen. Det er også fullt mulig å studere andrespråkspedagogikk ved universitet og høyskoler for andre som ikke er ansatt i barnehage og skole.
Jeg gjør for øvrig oppmerksom på at for lærere som skal undervise voksne nyankomne i norsk etter integreringsloven, gjelder det et krav om 30 studiepoeng i norsk som andrespråk. Dette følger av integreringsforskriften § 67. Det finnes en stipend- og vikarordning for lærere som tar videreutdanning i norsk som andrespråk for å oppfylle dette kompetansekravet. Det kan være at det er denne stipend- og vikarordningen det siktes til i spørsmålet, men da vil jeg be om at eventuelle ytterligere spørsmål stilles til arbeids- og inkluderingsministeren. Som påpekt over finnes også videreutdannings- og studietilbud i norsk som andrespråk som ikke krever bestemte ansettelsesforhold.