Begrunnelse

Stortinget har pålagt kommunene å sikre psykologtjenester til egen befolkning, og Stortinget bevilger midler til dette gjennom rammeoverføringer til kommunene. Likevel mangler mange kommuner psykologtjenester. Det ser ikke ut til at det er noen mekanismer eller instanser som faktisk sikrer etterlevelse av lovkravet om psykologkompetanse. Dette er et tema vi får spørsmål om fra distriktskommuner.
I mange kommuner opplever befolkningen at psykisk helse ikke blir prioritert. Det finnes kommuner der verken kommunepsykologhjemmel er opprettet eller samarbeidsavtaler er inngått. I noen kommuner har ikke befolkningen noe annet psykologtilbud enn DPS, som avviser folk som ikke har en psykisk lidelse og henviser disse tilbake til førstelinjetjenesten. Noen blir henvist til Helfo Psykolog, og de må da reise langt, til andre kommuner.
Det er ikke uvanlig at flere sliter i perioder med psykisk uhelse, eller opplever kriser tidvis uten at dette i utgangspunktet er psykiske lidelser, men det kan bli det. Flere sliter en del med rus, noe som kanskje kunne vært unngått om folk hadde fått hjelp tidligere. Mange kan også ha behov for psykologstøtte i forbindelse med barnevernssaker, vanskelig økonomisk situasjon eller selvmordsproblematikk. Selvmord og psykisk uhelse koster mye for den enkelte og for samfunnet.
Kravet om psykologkompetanse gjelder alle kommuner, også små distriktskommuner, og også alle som strever med å rekruttere psykologkompetanse. På tross av at Stortinget har vedtatt krav om psykologkompetanse gjennom helse- og omsorgstjenesteloven, er det ikke et reelt kommunepsykolog-tilbud i hele landet.