Sveinung Rotevatn (V): Er dagens rammeverk for SPU til hinder for at fondet kan selje seg ut av fleire selskap som har økonomisk aktivitet i okkkuperte Palestina, og vil i så fall regjeringa ta initiativ til å skjerpe inn dette slik at investeringane blir meir i samsvar med tilrådingane frå FN?
Begrunnelse
Den internasjonale domstolen (ICJ) har tydeleg slått fast at den israelske okkupasjonen av Palestina er i strid med folkeretten. Dette vart slått fast seinast i ICJ si rådgjevande fråsegn i juli 2024. Fråsegna vart fulgt opp av generalforsamlinga i FN, som vedtok at alle statar og internasjonale organisasjonar har ei plikt til å ikkje anerkjenne eller på andre måtar støtte Israel sin ulovlege okkupasjon. Dette inkluderer å avstå frå økonomiske eller handelsmessige avtalar som bidreg til å oppretthalde situasjonen. Noreg var blant forslagsstillarane til fråsegna, som vart vedteke med støtte frå 124 land.
Samstundes er Statens pensjonsfond utland (SPU) framleis investert i ei rekke selskap som i følgje FNs høgkommissær for menneskerettar har økonomisk aktivitet på okkupert palestinsk territorium. I følgje koalisjonen «Don’t buy into occupation», som mellom anna består av norske LO, er SPU den europeiske finansinstitusjonen som har investert aller mest i selskap og konsern som har økonomisk aktivitet i okkupert Palestina.
Sidan det vart fornya diskusjon rundt desse problemstillingane i lys av krigsutbrotet på Gaza hausten 2023 har både SPU og regjeringa svart at det etiske rammeverket for fondet er godt nok, og at det kan ta tid å vurdere kvart enkelt selskap for utelukking. No har det gått svært langt tid, og lite synest å vere endra, så det er av interesse å vite om vi frå dette kan slutte at regjeringa meiner status quo - inkludert betydelege investeringar i selskap som har økonomisk aktivitet i okkupert område - er tilfredsstillande.