Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1386 (2024-2025)
Innlevert: 25.02.2025
Sendt: 25.02.2025
Besvart: 03.03.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Er helseministeren fornøyd med at flere private aktører melder seg ut av Norsk helsenett, med den konsekvens at pasientene får et dårligere digitalt helsetilbud, og kan helseministeren samtidig garantere at private aktører ikke vil bli lovpålagt medlemskap i Norsk helsenett for å innfri rapporteringskravene knyttet til privatfinansierte spesialisthelsetjenester og kommunale helse- og omsorgstjenester?

Begrunnelse

Norsk helsenetts oppdrag er å knytte Helse-Norge sammen – med mål om størst mulig oppslutning, både offentlig og privat. Regjeringen har innført en ny prismodell hvor det argumenteres med at den ikke har som hensikt å øke de totale inntektene, men å tilrettelegge for en mer rettferdig fordeling av driftskostnadene. Modellen bygger på en tredeling av kostnadene mellom kommunene, regionale helseforetak og øvrige aktører.
Problemet oppstår når øvrige aktørene rammes uforholdsmessig hardt. Der de minste aktørene vil få en prisreduksjon på omtrent 5 500 kroner årlig, må de største aktørene bære en merkostnad på over en million kroner. Dette for å være tilknyttet et helsenettverk hvor de kun har tilgang til et begrenset antall av tjenestene sammenlignet med de offentlige aktørene. Som en reell konsekvens vil mange private aktører melde seg ut av Norsk helsenett da det driftsmessig er det lite forsvarlig å betale flere hundre tusen kroner for tjenester som elektronisk henvisning og e-resept. En lavere oppslutning til Norsk helsenett vil resultere i dårligere digital tjenesteinnovasjon, som kan avlaste helsepersonell og effektivisere helsetjenestene, utstrakt bruk av samhandling og henvisninger over brevpost, og økt bruk av papirresepter.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Jeg er fornøyd med at den nye prismodellen for helsenettet som ble innført fra 1. januar 2025 i større grad tar hensyn til størrelsen på virksomhetene som betaler for løsningen. Tidligere betalte et lite enkeltpersonsforetak like mye som store virksomheter. Det er ønskelig at prismodellen skal bidra til å senke terskelen for små virksomheter som i dag ikke bruker tjenesten, til å bli medlem av helsenettet. Regionale helseforetak og kommuner betaler til sammen to tredjedeler av kostnadene til helsenettet, mens endringene i prismodellen gjelder for den tredjedelen av kostnadene som øvrige aktører betaler.
Alle medlemmer av helsenettet har nå mottatt faktura fra Norsk helsenett SF for 1. kvartal 2025. Norsk helsenett SF har orientert om at det så langt er registrert 95 nye medlemmer i prisgruppen for virksomheter med 15 mill. kroner i omsetning eller lavere, 2 oppsigelser fra medlemmer i prisgruppen for virksomheter med omsetning på 40 mill. kroner eller høyere, og 2 oppsigelser fra medlemmer i prisgruppen for virksomheter med mer enn 10 lokalisasjoner. Oppsigelsene omfatter et tannlegesenter, et ortopedisk verksted og to optikerkjeder.
Alle virksomheter som yter helsetjenester etter blant annet spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven, er pliktige til å bruke helsenettet. For de privatfinansierte helsetjenestene omfatter dette virksomheter som yter spesialisthelsetjenester, men ikke nødvendigvis virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester som for eksempel privatfinansierte allmennlegetjenester. Dersom denne plikten eventuelt skal utvides, vil dette måtte legges fram som et forslag til lovendring for Stortinget.
Til slutt kan jeg orientere om at Norsk helsenett SF har fått i oppdrag å evaluere og foreslå justeringer i prismodellene for nasjonale e-helseløsninger årlig. Dette som grunnlag for forskriftsfestede endringer i betalingen. Norsk helsenett SF bruker tilbakemeldinger fra medlemmene i arbeidet med å vurdere ytterligere forbedringer og justeringer i modellene fra 2026.