Skriftlig spørsmål fra Birgit Oline Kjerstad (SV) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:1371 (2024-2025)
Innlevert: 23.02.2025
Sendt: 24.02.2025
Besvart: 28.02.2025 av kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng

Birgit Oline Kjerstad (SV)

Spørsmål

Birgit Oline Kjerstad (SV): Premieavviket, differansen mellom faktiske og bokførte pensjonskostnader, kan påvirke kommuner sin likviditet negativt som fylgje av måten kommunene får kompensert kostnadane på etter det såkalla amortifiseringsprinsippet.
Blir pensjonsavviket utrekna for kvar einskild kommune sine faktiske kostnader, og korleis ser pensjonsaviket då ut for kommuner som til dømes Kvæfjord og Vestnes, som i si tid tok over store fylkeskommunale institusjonar inkludert pensjonsavtalane ved institusjonane?

Begrunnelse

I eit svar i Klassekampen 30 desember 2024, til Tobias Dreveland Lund og Torstein Dahle, innrømmer statssekretæren i KDD at det så kalla premieavviket kan føre til svekka likviditet i kommuner når kostnadane kommunene får kompensert er mindre enn dei faktiske pensjonskostnadene kommunene har. Pr.31.12.2023 var det akkumulerte pensjonsaviket på heile 65 mrd. kroner. Kurvene som syner pensjonsavviket i Kommuneproposisjonen for 2025, viser at avviket har auka kraftig særleg siste åra. Kurvene syner det samla pensjonsavviket, men ikkje verdiane for kvar einskild kommune.

Kjersti Stenseng (A)

Svar

Kjersti Stenseng: Jeg forstår spørsmålet slik at det er spørsmål om hvordan departementet anslår veksten i de årlige pensjonskostnadene for kommunesektoren.
I forbindelse med statsbudsjettet utarbeider departementet hvert år et anslag på hva veksten i de samlede pensjonskostnadene i kommunesektoren vil bli i det kommende budsjettåret. Departementets anslag tar også høyde for nedbygging av tidligere års premieavvik. Så lenge veksten i frie inntekter dekker veksten i de samlede pensjonskostnadene, innebærer det at inntektsnivået som kommunesektoren har det enkelte år er nok til å finansiere nedbyggingen av tidligere års premieavvik.
De anslagene som departementet utarbeider gjøres kun for kommunesektoren samlet. I statsbudsjettet for 2025 (Prop. 1 S 2024-2025) var departementet sitt anslag for pensjonskostnadene for 2025 på -0,5 mrd. kroner utover anslått lønnsvekst. Dette anslaget er altså for sektoren samlet. Det gjøres ikke anslag for den årlige kostnadsveksten på kommunenivå. Dette må ses på bakgrunn av at statsbudsjettet fastsetter den samlete inntektsrammen for kommunene og fylkeskommunene, og at inntektsrammen deretter fordeles etter inntektssystemet.