Skriftlig spørsmål fra Tobias Drevland Lund (R) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:1351 (2024-2025)
Innlevert: 21.02.2025
Sendt: 24.02.2025
Besvart: 03.03.2025 av kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng

Tobias Drevland Lund (R)

Spørsmål

Tobias Drevland Lund (R): I Bergens Tidende 20. februar kan vi lese at Bergen kommune har hatt en praksis der de ikke regner barnetrygd eller ekstrainntekter ut over fulltidsjobb som inntektsgrunnlag for å betjene startlån. Husbanken sier på sin side at det skal tas utgangspunkt i låntakerens faktiske utgifter, men om satsene skal brukes er det de nasjonale satsene fra AID.
Har statsråden oversikt over hvor mange kommuner som bryter Husbankens egne retningslinjer og som resultat, hvor mange som urettmessig ikke har fått mulighet til å få startlån?

Begrunnelse

I Bergens Tidende 20. februar kan vi lese at Bergen kommune har hatt en praksis der de ikke regner barnetrygd eller ekstrainntekter ut over fulltidsjobb som inntektsgrunnlag for å betjene startlån. Boligkontoret i Bergen har laget retningslinjer som ble vedtatt av byrådet i Bergen 25.6.2020 og holdt seg til en praksis på tvers av Husbankens egne retningslinjer og praksis. F.eks. "Søkere må dokumentere at husstandens fremtidige inntekter er tilstrekkelige til å betjene renter og avdrag på lån, i tillegg til levekostnader fastsatt av kommunen." Dette er en formulering i strid med Husbanken sine retningslinjer og har vært det helt siden 2020. Husbanken sier på sin side at det skal ta utgangspunkt i faktiske utgifter, men om satsene skal brukes er det de nasjonale fra AID. For en familie med tre barn på 6,9, og 12 år betyr det en forskjell på kr 5710. I flere av sakene som har vært til behandling i Klagenemnden i Bergen har differansen vært mindre, og de som har klaget burde derfor fått startlån. I tillegg til det er det grunn til å tro at Boligkontoret i Bergen har brutt § 33 i Forvaltningsloven når det gjelder undersøkelser. Bl.a. har ikke søker fått mulighet til å dokumentere sine faktiske utgifter som de oppgir i søknaden. Kommunen har bare brukt Bergens livsoppholdssatser som grunnlag for beregning av betjeningsevne, dvs ikke individuell behandling , som er Husbankens retningslinjer. Det prinsipielle, med utgangspunkt i Bergen som eksempel, er hvor utbredt det er at kommuner ikke følger Husbankens egne retningslinjer og som følge av dette, hvor mange som urettmessig ikke har fått godkjent sine søknader om startlån i sin kommune. Bare i Bergen i 2024 var det 788 som fikk avslag og 28 som klaget på vedtaket. Det er for eksempel verdt å merke seg at som et resultat av Bergens Tidene sine avsløringer, så har Sosialbyråden og resten av byrådet i Bergen utsatt de nye retningslinjene til startlån for å rette opp i gamle feil.

Kjersti Stenseng (A)

Svar

Kjersti Stenseng: Startlån skal bidra til at personer med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg en egnet bolig og beholde den.
Søknader om startlån blir behandlet av hver enkelt kommune. Det er frivillig for kommunene om de vil tilby startlån til husstander i sin kommune, men de aller fleste kommuner gjør det.
Startlån blir regulert av forskrift om lån fra Husbanken. I forskriften heter det at startlån skal tildeles etter en behovsprøving, noe som innebærer at alle søknader skal gis en individuell behandling.
Kommunene praktiserer startlånsordningen ulikt. En undersøkelse som Husbanken foretok i 2022 viser betydelige forskjeller kommunene imellom i hvordan startlånet blir brukt. Over 160 kommuner har egne særbestemmelser eller retningslinjer for ordningen.
Generelt er variasjonen kommunene imellom etter intensjonen med startlånet. Den enkelte kommune kjenner i utgangspunktet deres lokale boligmarkeder best. Det skal derfor være et betydelig rom for skjønn i saksbehandlingen til den enkelte kommune, så lenge saksbehandlingen skjer innenfor forskriftens rammer.
Representanten Tobias Drevland Lund peker på et konkret tilfelle hvor kommunen i sine retningslinjer ikke regner barnetrygd og ekstra arbeidsinntekter som inntektsgrunnlag i behandlingen av en startlånssøknad. I eksemplet viser Drevland Lund også til vurderinger av avvik mellom faktiske boutgifter hos søkeren og satser på dette gitt av AID.
Startlån er et sentralt virkemiddel for å hjelpe vanskeligstilte husstander inn i en eid bolig, og gi dem en tryggere bosituasjon. Samtidig er det betydelig risiko forbundet med kjøp av bolig. Når kommunene vurderer en søknad om startlån, skal de, både i vurderingene av inntektsgrunnlag og størrelsene på boutgiftene, legge vekt på at søkeren har evne til å betjene lånet over tid og fortsatt har nødvendige midler igjen til livsopphold.
Kommunene er forpliktet til å gi forsvarlige vurderinger av både søkeres inntekstgrunnlag og boutgifter. For eksempel kan en veldig sterk vektlegging av midlertidige inntekter i søknadsbehandlingen øke faren for at låntakeren, dersom de midlertidige inntektene bortfaller, havner i økonomisk uføre og ikke klarer å betjene lånet. Det er svært uheldig for både låntakeren og kommunen.
Husbanken arbeider med å følge opp kommunale retningslinjer for å sikre at kommunene ikke innskrenker handlingsrommet til startlånet med egne retningslinjer som er i strid med forskriften. Det er viktig at søkere får mulighet til å dokumentere sine faktiske utgifter, og at saksbehandlingen er i samsvar med forvaltningslovens krav til forsvarlig saksbehandling og individuell vurdering.
I Bustadmeldinga (Meld. St. 13 (2023–2024)) varslet regjeringen at vi vil gjøre endringer i regelverket for å gjøre det mer tydelig hvilke handlingsrom som ligger i startlåneordningen. Departementet tar sikte på å sende forslag til regelverksendringer på høring i løpet av året.