Begrunnelse

I Bergens Tidende 20. februar kan vi lese at Bergen kommune har hatt en praksis der de ikke regner barnetrygd eller ekstrainntekter ut over fulltidsjobb som inntektsgrunnlag for å betjene startlån. Boligkontoret i Bergen har laget retningslinjer som ble vedtatt av byrådet i Bergen 25.6.2020 og holdt seg til en praksis på tvers av Husbankens egne retningslinjer og praksis. F.eks "Søkere må dokumentere at husstandens fremtidige inntekter er tilstrekkelige til å betjene renter og avdrag på lån, i tillegg til levekostnader fastsatt av kommunen." Dette er en formulering i strid med Husbanken sine retningslinjer og har vært det helt siden 2020. Husbanken sier på sin side at det skal ta utgangspunkt i faktiske utgifter, men om satsene skal brukes er det de nasjonale fra AID. For en familie med tre barn på 6,9, og 12 år betyr det en forskjell på kr 5710. I flere av sakene som har vært til behandling i Klagenemnden i Bergen har differansen vært mindre, og de som har klaget burde derfor fått startlån. I tillegg til det er det grunn til å tro at Boligkontoret i Bergen har brutt §33 i Forvaltningsloven når det gjelder undersøkelser. Bl.a. har ikke søker fått mulighet til å dokumentere sine faktiske utgifter som de oppgir i søknaden. Kommunen har bare brukt Bergens livsoppholdssatser som grunnlag for beregning av betjeningsevne, dvs ikke individuell behandling , som er Husbankens retningslinjer. Det prinsipielle, med utgangspunkt i Bergen som eksempel, er hvor utbredt det er at kommuner ikke følger Husbankens egne retningslinjer og som følge av dette, hvor mange som urettmessig ikke har fått godkjent sine søknader om startlån i sin kommune. Bare i Bergen i 2024 var det 788 som fikk avslag og 28 som klaget på vedtaket. Det er for eksempel verdt å merke seg at som et resultat av Bergens Tidene sine avsløringer, så har Sosialbyråden og resten av byrådet i Bergen utsatt de nye retningslinjene til startlån for å rette opp i gamle feil