Begrunnelse

Aftenposten avdekket 30. januar 2025 at flere ledere i statseide selskaper mottar betydelige summer i såkalt billønn som kan disponeres fritt, uten krav om at midlene faktisk går til bilhold eller dokumentasjon av kjørelengde. I enkelte selskaper utgjør dette beløp på opptil 360.000 kroner årlig per leder. Statkraft alene bruker 11 millioner kroner årlig på slike billønnstillegg til sine direktører.
Praksisen fremstår er problematisk av flere grunner. For det første kan den bidra til å tilsløre de reelle lederlønningene, siden billønnen ofte plasseres under "andre ytelser" i lønnsrapportene. Dette gjør det vanskeligere å få oversikt over den faktiske kompensasjonen til ledere i statlige selskaper. Som førsteamanuensis ved NHH, Iver Bragelien, påpeker i Aftenposten, kan billønnsordningen brukes for å gjøre høye lederlønninger mer politisk akseptable.
For det andre reiser praksisen særlige spørsmål i selskaper som samtidig gjennomgår omfattende omstillinger og nedbemanninger. At ledere mottar romslige godtgjørelser som kan brukes fritt, samtidig som ansatte mister jobben, undergraver tilliten til statlig eierstyring og selskapenes samfunnsansvar. Dette står i kontrast til regjeringens uttalte mål om moderasjon i lederlønninger i statlige selskaper.
Det er også verdt å merke seg de store variasjonene i praksis mellom ulike statlige selskaper. Mens noen ledere mottar flere hundre tusen i fast billønn, må andre følge vanlige regler for kjøregodtgjørelse med dokumentasjonskrav. Dette reiser spørsmål om det finnes en helhetlig policy for slike godtgjørelser i statlig eide selskaper.
En fullstendig oversikt over omfanget av denne praksisen, særlig sett i sammenheng med selskapenes nedbemanninger, vil gi et bedre grunnlag for å vurdere om ordningen er i tråd med Stortingets forventninger om moderasjon og åpenhet i statlig eierskap.