Skriftlig spørsmål fra Marit Arnstad (Sp) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1344 (2024-2025)
Innlevert: 21.02.2025
Sendt: 24.02.2025
Besvart: 03.03.2025 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Marit Arnstad (Sp)

Spørsmål

Marit Arnstad (Sp): Hvor store deler av Norges utslippsunderskudd i perioden 2021-2025 mener regjeringen det vil være mulig å få redusert gjennom denne dialogen, og hvor mye av utslippsgapet må dekkes gjennom forsterket nasjonal virkemiddelbruk og fleksible mekanismer?

Begrunnelse

Regjeringens klimastatus og -plan viser at Norge ser ut til å få et underskudd på 36,4 mill. tonn CO₂-ekvivalenter for femårsperioden 2021-2025 under LULUCF-regelverket. Norge er nå inne i siste året av perioden, med svært begrensede muligheter for å redusere det kommende utslippsgapet med endret politikk i sektoren. Regjeringen har varslet at den er i dialog med andre skogrike EU-land som også har betydelige underskudd for å søke tilpasninger.

Andreas Bjelland Eriksen (A)

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Norge deltar gjennom klimasamarbeidet med EU i EUs skog- og arealbruksregelverk (LULUCF-forordningen) for perioden 2021-2025 og 2026-2030. Målet for perioden 2021– 2025 er å balansere bokførte utslipp og opptak av klimagasser fra skog- og arealbruk (nettonull-forpliktelsen). For perioden 2021-2025 ligger Norge an til et stort underskudd til nettonull-forpliktelsen på ca. 36,4 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Underskuddet kan reduseres til ca. 18,6 mill. tonn dersom Norge får tilgang til en gratis kompensasjonsmekanisme i regelverket. Dette forutsetter at EU totalt sett når målet om netto-null-utslipp. Skogregelverket er innrettet på en måte som har slått svært uheldig ut for mange store europeiske skogland, på måter som ikke var intensjonen da dette regelverket ble laget. Dette mener vi EU-kommisjonen nå må finne løsninger på i samarbeid med landene. Norge prioriterer høyt å utarbeide forslag til løsninger sammen med andre land og ta dette opp med Kommisjonen.
For perioden 2026-2030 har EU vedtatt et oppdatert regelverk. Norge har begynt prosessen fram mot innlemmelse av det oppdaterte regelverket i EØS-avtalen. Vi har bedt EFTA-sekretariatet utforme et utkast til EØS-komitébeslutning, som kan brukes som utgangspunkt for forhandlinger med Kommisjonen. Det er imidlertid ikke tatt endelig stilling til om Norge skal delta i det oppdaterte regelverket. Dersom Norge velger å delta i det oppdaterte regelverket, og det benyttes samme metode for å beregne Norges forpliktelse som for EUs medlemsland, viser svært usikre beregninger at Norge kan få et underskudd til forpliktelsen i 2026–2030 på 1,4 millioner tonn. Selv om fremskrivingene viser et lite underskudd, tyder altså beregningene på at det oppdaterte regelverket vil slå bedre ut for Norges del sammenlignet med det gamle regelverket. Vi samarbeider tett med skogrike land i EU som er i samme situasjon som Norge i første forpliktelsesperiode, for å finne en løsning som kan fungere for alle. Eksempler på skogrike land i EU som har lignende problemer som Norge, er blant annet Sverige, Finland og Frankrike. Det er for tidlig å si om en slik politisk løsning vil føre frem, og i så fall hva utfallet kan bli. I Klimastatus og -plan for 2025 presenterer regjeringen forslag til tiltak og virkemidler for å kutte utslipp og øke opptaket i skog- og arealbrukssektoren. Det er ikke mulig å tallfeste effekten av regjeringens plan for skog- og arealbrukssektoren. For 2024 og 2025 er det ventet at planen vil ha begrenset påvirkning på utslipp og opptak fra sektoren. En mulig løsning er derfor å kjøpe skogkreditter og/eller utslippsenheter fra andre land, i henhold til regelverkets muligheter for kjøp av fleksibilitet. Jeg viser til mitt svar på spørsmål nr. 1343 fra samme representant, som går nærmere inn på dette.