Skriftlig spørsmål fra Marit Arnstad (Sp) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1343 (2024-2025)
Innlevert: 21.02.2025
Sendt: 24.02.2025
Besvart: 03.03.2025 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Marit Arnstad (Sp)

Spørsmål

Marit Arnstad (Sp): Hva er statsrådens beste anslag på den finansielle kostnaden dersom Norge må godtgjøre et underskudd i LULUCF-regelverket på 36,4 mill. tonn i perioden 2021-2025 ved kjøp av kvoter?

Begrunnelse

Regjeringens klimastatus og -plan viser at Norge ser ut til å få et underskudd på 36,4 mill. tonn CO₂-ekvivalenter i skog- og arealbrukssektoren for femårsperioden 2021-2025 under EUs LULUCF-regelverk. Til sammenligning var Norges totale klimagassutslipp i 2023 på 46,6 mill. tonn CO₂-ekvivalenter.

Andreas Bjelland Eriksen (A)

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Norge ligger an til et underskudd i henhold til forpliktelsen vår under EUs skog- og arealbruksregelverk. De siste analysene antyder at underskuddet for femårsperioden 2021-2025 kan bli på vel 36 mill. tonn. Dette er usikre anslag og vil med all sannsynlighet endre seg.
Regjeringen har iverksatt politikk for å øke opptaket og kutte utslipp i sektoren, men gapet er på en størrelse som ikke lar seg tette med nasjonale tiltak. En mulig løsning er derfor å kjøpe skogkreditter og/eller utslippsenheter fra andre land, i henhold til regelverkets muligheter for bruk av fleksible mekanismer.
I statsbudsjettet for 2025 har regjeringen fått fullmakt til å inngå avtaler og intensjonsavtaler om kjøp av skogkreditter og utslippsenheter innenfor en samlet ramme på 3 000 mill. kroner. Tilgangen til kjøp av utslippsenheter og skogkreditter avgjøres av EU-landenes evne til å redusere utslippene under innsatsfordelingen og øke opptaket i skog- og arealbrukssektoren.
Det er en stor usikkerhet om den samlede tilgangen til å kjøpe utslippsenheter og skogkreditter, og prisen er også usikker. Det har ikke vært gjennomført kjøp i inneværende periode og det finnes derfor ingen prisreferanser i markedet.
Usikre beregninger indikerer at EU ligger an til å overoppfylle sin samlede netto-nullforpliktelse i perioden 2021-2025. Dette vil i så tilfelle gi et samlet overskudd av skogkreditter. Oppfyllelse av forpliktelsen vil også utløse kompensasjonsmekanismen for forvaltet skog som vil redusere det samlede kjøpsbehovet. Det kan antas at dette vil drive ned kostnadene for å anskaffe skogkreditter, fordi det samlede etterspørselen etter slike kreditter i så fall vil bli lavere. Norge arbeider også for tilpasninger i regelverket. Om vi når frem med denne argumentasjonen, kan dette også dempe behovet for kjøp av kreditter. Det er likevel vanskelig å gjøre anslag av den finansielle kostnaden på anskaffelse av de nødvendige skogkredittene for å sikre oppfyllelse av den norske forpliktelsen.