Skriftlig spørsmål fra Hege Bae Nyholt (R) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:1336 (2024-2025)
Innlevert: 21.02.2025
Sendt: 21.02.2025
Besvart: 28.02.2025 av barne- og familieminister Lene Vågslid

Hege Bae Nyholt (R)

Spørsmål

Hege Bae Nyholt (R): Hva ønsker regjeringen å gjøre for at antallet krisesentre som tar imot personer i aktiv rus går opp, og at denne gruppen skal sikres et kvalitetssikret krisesentertilbud?

Begrunnelse

Personer i aktiv rus er én av de mest voldsutsatte gruppene i Norge, men er ifølge Bufdirs statistikk likevel den gruppen som oftest blir avvist fra krisesentre. I 2020 og 2021 sa tolv krisesentre ja til å ta imot kvinner i aktiv rus. I 2023 sa bare ni krisesentre ja til å ta imot kvinner i aktiv rus. Også for menn har situasjonen blitt forverret.
De fleste krisesentre vurderer i hvert enkelt tilfelle. Fordi man ikke vet hvem som tar imot og stadig færre sier uforbeholdent ja, risikerer rusavhengige voldsofre å møte en stengt dør når de ber om beskyttelse mot vold. Dette bryter med Norges sikringsansvar.
Personer i aktiv rus trenger egne krisesentre eller egne steder i tilknytning til eksisterende krisesentre. Tilbudet deres må være separat fra andre tilbud, både av hensyn til andre beboere som ikke ønsker å bo sammen med noen som ruser seg, men også fordi de trenger et annet tilbud. Regjeringen har i flere omganger lovet å forbedre tilbudet for personer med rusavhengige som er utsatte for vold, men fremdeles har det ikke skjedd noe.
I Meld. St.4 (2022-2023) skrev regjeringen at arbeidet med å tilby gruppen et krisesentertilbud skulle sees i sammenheng med forebyggings- og behandlingsreformen. Da St. Meld. 5 Trygghet, verdighet og fellesskap – Forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet del I (2024-2025) kom, ble det vist til arbeidet med en ny krisesenterlov. Denne loven venter vi fremdeles på.
Daforslaget til krisesenterlov var på høring i 2024, hadde departementet tatt inn en formulering i §3: «Viss tilrettelegging ikkje er mogleg, skal kommunen sørgje for likeverdige alternative butilbod for brukarar som ikkje kan nytte butilbodet ved krisesenteret.» Det er likevel en fare for at dette blir en hvilepute for kommunene slik at personer med rusavhengighet blir henvist til andre kommunale tilbud som ikke har ulike tilbud for kvinner og menn, og som ikke har samme kompetanse på hva voldsofre trenger. Departementet foreslo heller ikke å endre formuleringen om at kommunene «så langt råd er» skal tilrettelegge slik at individuelle behov blir ivaretatt. Dette er en formulering som ifølge NIM gir kommunene handlingsrom til å nedprioritere krisesentertilbudet til visse grupper.

Lene Vågslid (A)

Svar

Lene Vågslid: Krisesenterloven gir kommunene plikt til å sørge for et godt og helhetlig krisesentertilbud til kvinner, menn og barn utsatt for vold i nære relasjoner. Dette gjelder uansett hvilken livssituasjon de er i. At voldsutsatte med rusmiddelproblemer ikke alltid får et godt nok krisesentertilbud, har vært en utfordring over tid. Regjeringen har satt i verk flere tiltak for å styrke tilbudet til denne gruppen.
Som representanten viser til, har forslag til endringer i krisesenterloven vært på høring, og i høringsnotatet ble det foreslått å lovfeste et krav til likeverdige alternative botilbud i krisesenterloven § 3 første ledd. Formålet er å gjøre det tydeligere for kommunene at tilbudet kan gis på et annet, egnet tilsvarende sted der det ikke er mulig å gi et tilbud på et krisesenter. Dette er ikke et nytt krav til kommunene, men en videreføring og presisering av gjeldende rett, i tråd med eksisterende føringer. Slike eventuelle alternative botilbud skal være i tråd med kravene i krisesenterloven, blant annet når det gjelder sikkerhet og kompetanse. Flere kommuner benytter seg allerede av muligheten til å ha krisesenterplasser innenfor rusomsorgen, for eksempel Oslo kommune og Bergen kommune. Jeg tar sikte på å legge fram en proposisjon med forslag til endringer i krisesenterloven for Stortinget våren 2025.
Jeg viser videre til at det i 2025 skal etableres en tilskuddsordning for å stimulere kommunene til å oppgradere, fornye eller utvide sine krisesentre, jf. Prop 1 S (2024-2025) for Barne- og familiedepartementet. Målet med tilskuddsordningen er å oppgradere krisesenterbygg, slik at det blant annet kan legges til rette for skjermede botilbud til voldsutsatte med tilleggsutfordringer. Det er satt av 20 mill. kroner til formålet i 2025.
Gjennom tilleggsdokument etter Stortingets behandling av Prop. 104 S (2023-2024), er de regionale helseforetakene gitt følgende oppdrag:

«De regionale helseforetakene skal sørge for at det bygges opp kapasitet i behandlingstilbudet til voldsutsatte kvinner med ruslidelse i spesialisthelsetjenesten. Voldsutsatte kvinner med ruslidelse er blant de mest sårbare pasientene med behov for de mest spesialiserte tjenestene. Kunnskapsbaserte tilbud skal bygges opp i helseforetakene, som dekker samtidige behov for helsehjelp både fra psykisk helsevern og somatikk, i tillegg til døgntilbud innen TSB [tverrfaglig spesialisert rusbehandling].»

Regjeringen har videreført tilskuddsordningen Tilskudd til tiltak mot vold og overgrep. Siden 2020 har krisesentrene kunnet søke om utviklingsmidler for å styrke tilbudet til særlig utsatte grupper, blant annet voldsutsatte med rusmiddelproblemer. Barne-, ungdoms og familiedirektoratet forvalter ordningen og har i 2025 tildelt midler til blant annet Indre Østfold kommune til oppfølging av kvinner med avhengighetsproblematikk i reetableringsfasen etter krisesenteropphold (400 000 kroner), til Rana kommune til arbeid med voldsutsatte med rusutfordringer (700 000 kroner) og til Romerike krisesenter IKS til utredning av krisesentertilbudet til voldutsatte med tilleggsutfordringer innen rus/psykiatri (550 000 kroner).